Avansert søk

72 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

brann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brandr

Betydning og bruk

  1. det at noe brenner ukontrollert
    Eksempel
    • slokke en brann;
    • brannen spredte seg raskt;
    • få brannen under kontroll;
    • politiet tror brannene er påsatt
  2. i overført betydning: heftig og brennende følelse;
    Eksempel
    • kjærlighetens brann
  3. (sopp)sykdom på plante, særlig på korn

Faste uttrykk

  • brott og brann
    sterk sjøgang;
    brenninger (2
    • seile gjennom brott og brann
  • sette i brann
    1. sette fyr på;
      tenne på
      • de raserte bygninger og satte biler i brann;
      • sette huset i brann
    2. framkalle intense følelser
      • en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
      • framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
  • stå i brann
    1. brenne (1, 1)
      • huset stod i brann
    2. være i krig eller opprør
      • Europa stod i brann
    3. ha kraftig rød farge som minner om ild og brann (1)
      • kveldshimmelen står i brann

felle tårer over

Betydning og bruk

sørge over;
gråte;
Se: tåre
Eksempel
  • mange felte tårer over brannen

bybrann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brann (1) som rammer store områder i en by
Eksempel
  • den store bybrannen la sentrum i ruiner;
  • brannvesenet jobbet iherdig for å hindre at brannen utviklet seg til en bybrann;
  • bybrannen i Ålesund i 1904

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling;
    • velge det sikreste alternativet
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

opprinnelig flertall av tår

Betydning og bruk

  1. dråpe av væske som skilles ut av tårekjertelen, og som renner fra øyet ved sinnsbevegelser, smerte eller påkjenninger
    Eksempel
    • øynene hans ble fylt av tårer;
    • hun så på det med tårer i øynene;
    • han felte mange tårer på grunn av henne;
    • hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
    • han lo så tårene trillet;
    • de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten

Faste uttrykk

  • felle tårer over
    sørge over;
    gråte
    • mange felte tårer over brannen
  • gråte sine modige tårer
    gråte inderlig
  • spare tårene
    ikke gråte uten grunn
  • ta til tårene
    begynne å gråte
    • hun er lettrørt og tar ofte til tårene
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • være oppløst i tårer
    være preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer

true

verb

Opphav

norrønt þrúga; beslektet med trykke (1

Betydning og bruk

  1. tvinge eller presse ved hjelp av skremsler;
    komme med trusler;
    Eksempel
    • true noen med kniv;
    • true til seg penger;
    • han ble truet til å trekke saken;
    • true med streik;
    • han truer med å ringe politiet;
    • hun ble lokket og truet
  2. være en trussel for;
    virke farlig (for);
    Eksempel
    • et lavtrykk truer det gode været;
    • taket truer med å dette ned;
    • flere hus var truet av brannen
  3. overtale, presse, nøde
    Eksempel
    • hun truet i seg litt mat;
    • true ungene i seng

Faste uttrykk

  • true på livet
    komme med trusler om å drepe
    • han truet henne på livet;
    • de følte seg truet på livet

vannskade, vasskade, vass-skade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skade (1, 1) påført av flom
    Eksempel
    • flommen førte til mange vannskader på infrastrukturen
  2. skade påført av vann, for eksempel ved lekkasje eller brannslukking
    Eksempel
    • bøkene har vannskader;
    • leiligheten har fått røyk- og vannskader etter brannen

våge seg

Betydning og bruk

ha mot eller nerver til å bevege seg i en retning;
Se: våge
Eksempel
  • våge seg ut på dypet;
  • han våget seg hjemover;
  • de våget seg nærmere brannen

våge

verb

Opphav

norrønt vága; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sette på spill;
    Eksempel
    • våge livet for å redde en annen;
    • den som intet våger, intet vinner;
    • våge skinnet sitt
  2. Eksempel
    • hvordan våger du?
    • ikke våge å protestere;
    • jeg våget ikke å se dem i øynene;
    • han våget ikke å møte henne;
    • det våger jeg ikke;
    • hun våget ikke tenke på framtiden;
    • de våget ikke helt å tro det
  3. Eksempel
    • jeg våger 100 kroner

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå sin prøve
    • det får våge seg om det ikke går helt etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å bevege seg i en retning;
    driste seg
    • våge seg ut på dypet;
    • han våget seg hjemover;
    • de våget seg nærmere brannen
  • våge seg til
    være freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • jeg våget meg til å stille spørsmål ved prosjektet;
    • han våget seg til å kikke litt i dagboka til lillesøsteren

tenkbar

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en kan tenke seg fram til;
    Eksempel
    • vi trenger alle tenkbare løsninger
  2. som er mulig eller sannsynlig
    Eksempel
    • det fins bare ett tenkbart alternativ;
    • en tenkbar årsak til brannen

Nynorskordboka 28 oppslagsord

brann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brandr

Tyding og bruk

  1. det at noko brenn ukontrollert;
    Døme
    • sløkkje brannen;
    • det braut ut brann på ferja;
    • fleire brannar blussa opp
  2. i overført tyding: sterk og varm kjensle;
    Døme
    • brann i blodet;
    • hjartet kom i brann
  3. (sopp)sjukdom på plante, særleg korn
  4. trestykke som brenn

Faste uttrykk

  • brot og brann
    sterk sjøgang;
    brenningar (2
    • segle gjennom brot og brann
  • setje i brann
    1. setje fyr på;
      tenne på
      • ho fekk bilen sin sett i brann;
      • dei truga med å setje byen i brann
    2. kalle fram sterke kjensler
      • ein songar som sette mange hjarte i brann
  • stå i brann
    1. brenne (1, 1)
      • politiet fekk melding om at ei hytte stod i brann
    2. vere i krig eller opprør
      • verda stod i brann
    3. ha sterk raud farge som minner om eld og brann (1)
      • nordhimmelen står i brann

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Døme
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • han både lokka og truga
  2. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga
  3. overtale, presse, nøyde
    Døme
    • ho truga i seg maten;
    • dei laut trugast til bords

Faste uttrykk

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet

vasskade, vass-skade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skade (1, 1) gjord av flaum
    Døme
    • kjellaren har store vasskader etter flaumen
  2. skade gjord av vatn, til dømes ved lekkasje eller brannsløkking
    Døme
    • bøkene har vasskadar;
    • leilegheita har fått røyk- og vasskader etter brannen

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (4

Tyding og bruk

  1. oppfatte med auga;
    oppdage, leggje merke til, bli var
    Døme
    • eg ser ikkje utan briller;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ho såg seg sjølv i spegelen;
    • eg har ikkje sett nokon
  2. vende blikket mot;
    Døme
    • sjå der, no regnar det;
    • dei ser ein film;
    • har du sett intervjuet i avisa?
    • ho såg gjennom vindauget
  3. Døme
    • han kunne ikkje sjå problemet;
    • ho er rik, kan du vel sjå;
    • der ser du korleis det går;
    • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (5, 1), oppdage;
    kome fram til
    Døme
    • vi får sjå korleis det går;
    • denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
    • vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
    • eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
    • du skal sjå det går nok bra
  5. leggje positivt merke til;
    vise forståing for, anerkjenne (3)
    Døme
    • leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
    • ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
    • ein god lærar ser elevane sine
  6. Døme
    • eg ser helst at du går;
    • dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
  7. vere saman med;
    treffe (1), møte
    Døme
    • dei såg kvarandre ofte;
    • når skal du sjå han igjen?
  8. betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
    Døme
    • stort sett er folk hyggelege;
    • samla sett er resultata betre i år;
    • han ser alltid ting på sin eigen måte;
    • isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
    • han såg seg sjølv som ein helt;
    • generelt sett er laget betre i år
  9. tenkje etter, fundere
    Døme
    • la meg sjå, det er femten år sidan i år

Faste uttrykk

  • ikkje sjå ut
    vere fæl å sjå på
    • huset ser ikkje ut etter brannen;
    • rommet ditt ser ikkje ut
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til;
    ikkje rekne med;
    ignorere
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
    • sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
  • sjå an
    vurdere noko ei tid føre ein tek ei avgjerd;
    tenkje nærmare over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen;
    • vi såg det an nokre dagar;
    • dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
    • lat oss sjå vêret an først;
    • vi må sjå an folka våre
  • sjå etter
    1. passe på nokon eller noko
      • eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
      • ho ser etter tantebarna sine i helga
    2. leite etter nokon eller noko
      • eg ser etter fjernkontrollen;
      • vi såg etter sopp
  • sjå for seg
    førestille seg;
    kalle fram i medvitet
    • han ser for seg eit stort flott hus;
    • eg såg andletet ditt for meg i draume
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • sjå innom nokon
    besøke nokon (kort);
    slå av ein prat
    • ho såg innom meg på laurdag
  • sjå ned på nokon
    kjenne seg betre enn nokon;
    forakte
    • ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
  • sjå opp
    ver merksam;
    pass på!
    • sjå opp!
    • sjå opp for takras;
    • du må sjå opp for lause trådar
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • sjå over
    kontrollere noko
    • kan du sjå over rekneskapen?
  • sjå på
    1. granske, undersøke;
      vurdere
      • advokaten skal sjå på saka;
      • dette er noko vi må sjå nøye på
    2. kaste eit blikk på;
      ta i augesyn
      • vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
      • han såg så vidt på henne
  • sjå seg nøydd/tvinga til
    måtte gjere noko
    • regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
    • dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
  • sjå seg om/omkring/rundt
    1. leite etter noko eller nokon
      • dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
      • ho ser seg omkring etter brillene
    2. kike rundt seg
      • dei ser seg om på det nye kontoret
    3. reise rundt
      • han vil sjå seg litt rundt i landet
  • sjå seg råd/i stand til
    kunne eller ha høve til å gjere noko
    • i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
    • eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • sjå seg ut
    velje ut
    • ho har sett seg ut ein ny sofa
  • sjå til
    1. passe på;
      ha tilsyn med, syte for
      • eg ser til dyra;
      • du må sjå til at gjestene får mat
    2. ta fatt på;
      setje i gang med
      • no får vi sjå til å byrje arbeidet
  • sjå ut
    ha ein bestemd framtoning;
    framstå (2)
    • han ser flott ut i den dressen;
    • du ser friskare ut i dag;
    • det ser ut som vi kan dra no
  • sjå ut som/til
    1. gje inntrykk av;
      likne
      • han ser ut som ein liten engel;
      • ho ser ut til å more seg
    2. gje grunn til å tru at noko vil skje
      • det ser ut som det blir sol i morgon
  • vere … å sjå til
    framstå på ein gjeven måte
    • han var flott å sjå til;
    • ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    1. (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    2. vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    1. seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    2. ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet

ikkje sjå ut

Tyding og bruk

vere fæl å sjå på;
Sjå: sjå
Døme
  • huset ser ikkje ut etter brannen;
  • rommet ditt ser ikkje ut

sengerøyking, sengrøyking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å røykje på senga
Døme
  • sengerøyking var årsaka til brannen

tyde 2

tyda

verb

Opphav

norrønt þýða; samanheng med tjod

Tyding og bruk

  1. finne meininga eller innhaldet i;
    forklare, tolke
    Døme
    • tyde runer;
    • ho tydde draumar
  2. ha som meining eller innhald;
    vilje seie;
    vere det same som;
    stå for
    Døme
    • Messias tyder ‘den som er salva’;
    • kva tyder dette teiknet?
    • ein hestesko tyder lykke;
    • klokka er ti – det tyder at toget har gått
  3. gje som hovudinntrykk;
    sjå ut til;
    peike mot
    Døme
    • alt tyder på at brannen er påsett

Faste uttrykk

  • tyde ut
    forklare, tolke

tilfelle

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tilfelli

Tyding og bruk

  1. situasjon eller tilhøve som oppstår eller kan tenkjast å oppstå;
    Døme
    • eit tenkt tilfelle;
    • i slike tilfelle er det godt å ha vener;
    • det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på;
    • det motsette synte seg å vere tilfellet;
    • i tilfelle brann
  2. (situasjon som resultat av) slump, treff;
    tilfeldigheit
    Døme
    • ho oppdaga brannen ved eit reint tilfelle
  3. (einskild) førekomst;
    Døme
    • eit konkret tilfelle;
    • eitt tilfelle av tusen;
    • eit tilfelle av tuberkulose;
    • tilfellet Kings Bay

Faste uttrykk

  • i alle tilfelle
    under alle omstende;
    i alle fall, i alle høve;
    uansett (2)

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss (2 og mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger ha;
    rote bort, tape
    Døme
    • miste paraplyen;
    • miste håret;
    • miste livet;
    • miste pusten;
    • miste interessa;
    • miste foreldra sine;
    • vi har inga tid å miste;
    • mange mistar jobben no;
    • ho mista alt ho åtte i brannen;
    • dei har mista kontrollen
  2. kome for seint til
    Døme
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste seg sjølv
    tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet