Nynorskordboka
brann
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein brann | brannen | brannar | brannane |
Opphav
norrønt brandrTyding og bruk
Faste uttrykk
- brot og brannsterk sjøgang;
brenningar (2- segle gjennom brot og brann
- setje i brann
- setje fyr på;
tenne på- ho fekk bilen sin sett i brann;
- dei truga med å setje byen i brann
- kalle fram sterke kjensler
- ein songar som sette mange hjarte i brann
- stå i brann
- brenne (1, 1)
- politiet fekk melding om at ei hytte stod i brann
- vere i krig eller opprør
- verda stod i brann
- ha sterk raud farge som minner om eld og brann (1)
- nordhimmelen står i brann