Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
150 treff
Bokmålsordboka
52
oppslagsord
berg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bjarg, berg
Betydning og bruk
hel eller sammenhengende steinmasse
;
fjellgrunn
Eksempel
bygge på
berg
;
på to meters dyp støtte de på
berg
stor høyde av berg (1)
;
fjell
,
fjelltopp
Eksempel
over
berg
og dal
;
berget
det blå
stor haug, dunge
Eksempel
et
berg
av frukt, grønnsaker
som etterledd i ord som
kjøttberg
smørberg
Faste uttrykk
her på berget
(fra Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her hjemme
Artikkelside
berge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bjarga
‘frelse, redde’, opprinnelig ‘skjule’
Betydning og bruk
føre
eller
hjelpe til et trygt sted fra et sted der det er fare for skade
eller
ødeleggelse
;
redde
,
frelse
(
2
II)
Eksempel
mannskapet på den forliste båten ble
berget
;
de
berget
livet ved å hoppe ut gjennom vinduet
bringe i hus, sikkerhet
Eksempel
berge
avlingen
i idrett
,
i overført betydning
: unngå tap, nedrykk
Eksempel
berge
seieren
Faste uttrykk
berge seg
(greie å) forsørge seg
kystbefolkningen kunne berge seg med fisk
(greie å) redde seg
de berget seg opp av sjøen
berge seil
minke på seilføringen (i sterk vind)
Artikkelside
gjel
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gil
Betydning og bruk
trang og dyp kløft i berg
eller
fjell
Eksempel
elva skjærer seg ned i et dypt gjel
;
innerst i gjelet stuper et fossefall
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steinn
;
jamfør
stein
(
2
II)
Betydning og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til forskjell fra
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
Eksempel
grave seg ned til stein
;
bryte stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Eksempel
kaste
stein
;
få stein i skoen
;
hoppe fra
stein
til
stein
over elva
;
steinene raste ned fjellsiden
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogd av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laget av betong, tegl
eller lignende
og brukt til et bestemt formål
Eksempel
reise en stein på graven
;
legge ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
brustein
kvernstein
slipestein
stabbestein
teglstein
Faste uttrykk
bygge/legge stein på stein
arbeide tålmodig for å nå et mål
jentene bygger stein på stein for å nå målet
;
derfra har vi lagt stein for stein
en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
erte på seg en stein
terge
så selv den roligste mister tålmodigheten
falle en stein fra noens hjerte
bli fri fra en tung
byrde
(2)
med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
få en stein til å gråte
få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
ha et hjerte av stein
være svært hardhjertet
hard som stein
svært hard
hogd/skrevet i stein
umulig å endre
planen er ikke hogd i stein
;
boken gir ingen svar skrevet i stein
ikke være stein tilbake på stein
være fullstendig ødelagt
kaste den første steinen
være den første til å fordømme eller kritisere
kaste stein i glasshus
kritisere noen for noe en selv har gjort feil
det er altfor lett å kaste stein i glasshus
legge stein til byrden
øke vanskene for andre
hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
snu hver stein
undersøke nøye
;
belyse hver detalj
sove som en stein
sove tungt
steiner for brød
noe verdiløst i stedet for noe nyttig
Artikkelside
troll
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
troll
,
kanskje
samme opprinnelse som
middelhøytysk
trol
,
trolle
‘uhyre, spøkelse’
;
jamfør
trylle
Betydning og bruk
i folketro: (stort) stygt, sterkt og ofte farlig, men dumt og godtroende, menneskelignende vesen som holder til i skog, berg
eller
sjø
Eksempel
tro på tusser og troll
som etterledd i ord som
bergtroll
havtroll
skogtroll
lekefigur som forestiller et
troll
(1)
slem, skremmende
eller
vrang skapning, særlig menneske
Eksempel
han var et
troll
av en unge
;
han er et ordentlig
troll
nettroll
;
jamfør
trolle
(
2
II)
Eksempel
det er mange troll i kommentarfeltene på internett
betegnelse for ulike små dyr som ofte er regnet som ekle eller plagsomme
;
småkryp
som etterledd i ord som
korstroll
rumpetroll
skrukketroll
trollskap
,
gand
Faste uttrykk
gå troll i ord
bli til virkelighet
han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
som troll av eske
plutselig, overraskende
en politibetjent dukket opp som troll av eske
troll i eske
leketøy med figur som spretter opp av en eske når lokket åpnes
Artikkelside
klippe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
bratt fjell
;
berg
(2)
Eksempel
steile klipper
;
falle utfor en bratt klippe
i overført betydning: noe som er stødig og urokkelig
Eksempel
en klippe i midtforsvaret
;
være en klippe i stormen
Faste uttrykk
Den tarpeiske klippe
utgangspunktet for fornedrelse
politikeren nærmer seg Den tarpeiske klippe
;
det er kort vei fra Kapitol til Den tarpeiske klippe
Artikkelside
grunn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
sammenfall av
norrønt
grunnr
maskulinum
‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og
grund
femininum
‘mark, slette’
Betydning og bruk
jordoverflate, mark, bakke
Eksempel
bryte grunn
jordeiendom, landområde
Eksempel
på annen manns
grunn
;
på norsk
grunn
;
avstå
grunn
til kommunen
fast fjell eller berg
Eksempel
grunn
av gneis
sjøbunn
Eksempel
skipet gikk på
grunn
;
bli trukket av
grunnen
bakgrunn
(2)
,
bunn
(
1
I
, 3)
Eksempel
svarte bokstaver på hvit grunn
jordfast underlag, fundament
;
grunnlag
,
forutsetning
(1)
Eksempel
grave
grunnen
til et hus
;
brenne ned til
grunnen
;
bygge på solid
grunn
årsak, motiv, grunnlag
Eksempel
ha skjellig grunn til mistanke
;
du har vel dine grunner
;
jeg har ingen grunn til å tro på henne
;
av en eller annen uforklarlig
grunn
;
det var ikke uten grunn at han byttet jobb
Faste uttrykk
av den grunn
derfor
sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
fast grunn under føttene
beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen
;
de strevde med å finne fast grunn under føttene
gå til grunne
ødelegges, gå fortapt
;
bukke under
gård og grunn
gård
(
1
I
, 1)
med bygninger og dyrkingsjord
gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
alt en eier
spille seg fra gård og grunn
;
tape både gård og grunn
i bunn og grunn
helt igjennom, dypest sett, egentlig
hun er i
bunn
og grunn et sympatisk menneske
i grunnen
egentlig, alt i alt
det er i grunnen en enkel oppgave
;
rommet ble i grunnen ganske fint
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
ligge til grunn
være årsak til eller grunnlag for
hendelsene som ligger til grunn for rapporten
;
materialet som ligger til grunn for analysen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på gyngende grunn
i en usikker situasjon eller tilstand
forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
rå grunnen
ha den sterkeste posisjonen
;
herske, dominere
om våren er det løvetannen som rår grunnen
;
det er optimismen som rår grunnen i partiet
;
han rår grunnen alene
Artikkelside
underjordsfolk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i folketro: vetter som lever under jorda, i berg, i hauger eller lignende
;
haugfolk
,
tusser
(
2
II)
Eksempel
stå på god fot med underjordsfolket
Artikkelside
steinbed
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
blomsterbed
med steiner (og berg) mellom plantene
Artikkelside
her på berget
Betydning og bruk
(fra Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her hjemme
;
Se:
berg
Artikkelside
Nynorskordboka
98
oppslagsord
berg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
berg, bjarg
Tyding og bruk
heil
eller
samanhengande steinmasse
;
fjellgrunn
Døme
byggje på berg
;
nakne berget stikk fram
fjellslag,
bergart
Døme
hardt berg
stor høgd av
berg
(1)
;
(lite) fjell
Døme
mellom bakkar og berg utmed havet
;
stø som berg
stor haug, dunge
Døme
eit berg av mjølsekker
som etterledd i ord som
kjøtberg
smørberg
Faste uttrykk
her på berget
(frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
stå som i berg
stå heilt fast
maskinen stod som i berg
tru kan flytte berg
tru kan utrette store ting
Artikkelside
berge
berga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bjarga
,
opphavleg
‘gøyme’
Tyding og bruk
føre
eller
hjelpe til ein trygg stad frå ein stad der det er fare for skade
eller
øydelegging
;
ta vare på
Døme
berge ein druknande
;
berge livet
hauste (inn)
Døme
berge høyet i hus
;
berge kornet i hus
;
berge potetene i hus
i
idrett
, i
overført tyding
: unngå tap, nedrykk
Døme
laget berga sigeren
Faste uttrykk
berge seg
(greie å) livnære seg
ha lite å berge seg med
(greie å) redde seg
berge seg gjennom mange farar
halde seg, styre seg
eg kunne ikkje berge meg for lått
berge segl
minke på seglføringa (i sterk vind)
Artikkelside
klippe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
bratt fjell
;
berg
(3)
Døme
steile klipper
;
falle utfor ei bratt klippe
i overført tyding: noko som er stødig og urokkeleg
Døme
ei klippe i midtforsvaret
;
vere ei klippe i stormen
Faste uttrykk
Den tarpeiske klippa
utgangspunktet for fornedring
ho styrtar utfor Den tarpeiske klippa og mistar all makt
;
det er ikkje langt frå Kapitol til Den tarpeiske klippa
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
grunn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanfall av
norrønt
grunnr
m
‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og
grund
f
‘mark, slette’
Tyding og bruk
jordoverflate, mark, bakke
Døme
bryte ny grunn
jordeigedom, landområde
Døme
jakte på annan manns grunn
;
avstå grunn til kommunen
fast fjell eller berg
Døme
grunn av gneis
sjøbotn
Døme
skipet gjekk på grunn
;
trekkje båten av grunnen
bakgrunn
(2)
,
botn
(4)
Døme
raud kross på kvit grunn
jordfast underlag, fundament
;
utgangspunkt, føresetnad
Døme
støype grunn til eit hus
;
huset brann ned til grunnen
;
byggje på solid grunn
;
granske noko frå grunnen av
årsak, motiv, grunnlag
Døme
ha grunn til å tru at ting snart blir betre
;
dette gjev grunn til mistanke
;
grunnen til fråværet er sjukdom
;
av gode grunnar vart eg verande heime
Faste uttrykk
av den grunn
derfor
ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
fast grunn under føtene
beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
gard og grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
gå til grunne
bli øydelagd, gå fortapt
;
bukke under
i botn og grunn
heilt opp, fullt ut; i grunnen
i grunnen
eigenleg, alt i alt
det er i grunnen ikkje så vanskeleg
;
eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på gyngande grunn
i ein usikker situasjon eller tilstand
leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
rå grunnen
ha den sterkaste posisjonen
;
herske, dominere
tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området
;
han rår grunnen aleine
Artikkelside
den
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
den
Tyding og bruk
i hokjønn og hankjønn eintal:
Døme
Nils Berg den yngre
(fork.
d.y.), den eldre
(fork.
d.e.)
–
junior, senior
;
Olav den heilage
;
den 17. mai
;
den nyfødde
;
den største (av dei)
;
den gamle vogna, bilen
Faste uttrykk
den dag i dag
i samb
som
adverb
,
framleis
vonde minne plagar han den dag i dag
Artikkelside
brot
,
brott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brot
,
samanheng
med
bryte
Tyding og bruk
det å bryte
eller
bli broten
;
det å vere broten
Døme
få eit
brot
i ei hand
;
brotet er grodd
;
brot på avløpssystemet
som etterledd i ord som
beinbrot
det at bårene bryt på grunnar og skjer
;
brenning
(
2
II)
Døme
segle gjennom
brot
og brann
i
overført tyding
: det at eit tilhøve eller vilkår er
eller
blir brote
Døme
brot
på handelsavtale
;
brot
på lov og orden
som etterledd i ord som
lovbrot
stong (av tre) til å bryte med
;
våg
(
1
I)
avbrote stykke
;
brest
(1)
,
sprekk
(1)
som etterledd i ord som
glasbrot
på klede:
oppslag
,
brett
(
1
I)
vrangbord
Døme
strikke brotet på ermet først
stad der noko blir laga med
bryting
(1)
som etterledd i ord som
skiferbrot
steinbrot
bratt bakke
eller
berg
;
hamar
(
1
I
, 1)
,
ufs
(
1
I
, 1)
i sykkelritt eller løp: det å bryte ut frå
hovudfelt
(2)
Døme
ho var med i eit brot med ti andre ryttarar
Faste uttrykk
gå i brot
bryte ut frå hovudfeltet
han gjekk i brot tidleg i rittet
Artikkelside
blad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blað
Tyding og bruk
tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel
eller
ei grein
Døme
alltidgrøne blad
;
blad og blom
;
fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
som etterledd i ord som
begerblad
kronblad
lauvblad
noko tynt og flatt som minner om eit
blad
(1)
Døme
bladet på ein kniv
som etterledd i ord som
barberblad
fotblad
stykke papir (med
eller
utan tekst) som har eit visst format
;
ark
(
3
III
, 1)
,
side
(3)
Døme
siste blada i boka er borte
;
ei skriveblokk med 100 blad
;
spele frå bladet
periodisk publikasjon
;
jamfør
avis
(1)
Døme
aviser og blad
som etterledd i ord som
medlemsblad
vekeblad
Faste uttrykk
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
to blad
brukt om to personar med same etternamn
to blad Berg
Artikkelside
sva
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svað
‘glatt stad’
Tyding og bruk
svaberg
flatt berg
Artikkelside
underjordsfolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i folketru: vette som lever under jorda, i berg, i haugar eller liknande
;
haugfolk
,
tusser
(
1
I)
Døme
vere plaga av underjordsfolket
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100