Avansert søk

150 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

berg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bjarg, berg

Betydning og bruk

  1. hel eller sammenhengende steinmasse;
    Eksempel
    • bygge på berg;
    • på to meters dyp støtte de på berg
  2. stor høyde av berg (1);
    Eksempel
    • over berg og dal;
    • berget det blå
  3. stor haug, dunge
    Eksempel
    • et berg av frukt, grønnsaker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (fra Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her hjemme

berge

verb

Opphav

norrønt bjarga ‘frelse, redde’, opprinnelig ‘skjule’

Betydning og bruk

  1. føre eller hjelpe til et trygt sted fra et sted der det er fare for skade eller ødeleggelse;
    Eksempel
    • mannskapet på den forliste båten ble berget;
    • de berget livet ved å hoppe ut gjennom vinduet
  2. bringe i hus, sikkerhet
    Eksempel
    • berge avlingen
  3. i idrett, i overført betydning: unngå tap, nedrykk
    Eksempel
    • berge seieren

Faste uttrykk

  • berge seg
    • (greie å) forsørge seg
      • kystbefolkningen kunne berge seg med fisk
    • (greie å) redde seg
      • de berget seg opp av sjøen
  • berge seil
    minke på seilføringen (i sterk vind)

gjel 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gil

Betydning og bruk

trang og dyp kløft i berg eller fjell
Eksempel
  • elva skjærer seg ned i et dypt gjel;
  • innerst i gjelet stuper et fossefall

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig

troll

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje samme opprinnelse som middelhøytysk trol, trolle ‘uhyre, spøkelse’; jamfør trylle

Betydning og bruk

  1. i folketro: (stort) stygt, sterkt og ofte farlig, men dumt og godtroende, menneskelignende vesen som holder til i skog, berg eller sjø
    Eksempel
    • tro på tusser og troll
  2. lekefigur som forestiller et troll (1)
  3. slem, skremmende eller vrang skapning, særlig menneske
    Eksempel
    • han var et troll av en unge;
    • han er et ordentlig troll
  4. Eksempel
    • det er mange troll i kommentarfeltene på internett
  5. betegnelse for ulike små dyr som ofte er regnet som ekle eller plagsomme;
    småkryp

Faste uttrykk

  • gå troll i ord
    bli til virkelighet
    • han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
  • som troll av eske
    plutselig, overraskende
    • en politibetjent dukket opp som troll av eske
  • troll i eske
    leketøy med figur som spretter opp av en eske når lokket åpnes

klippe 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bratt fjell;
    Eksempel
    • steile klipper;
    • falle utfor en bratt klippe
  2. i overført betydning: noe som er stødig og urokkelig
    Eksempel
    • en klippe i midtforsvaret;
    • være en klippe i stormen

Faste uttrykk

  • Den tarpeiske klippe
    utgangspunktet for fornedrelse
    • politikeren nærmer seg Den tarpeiske klippe;
    • det er kort vei fra Kapitol til Den tarpeiske klippe

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene

underjordsfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i folketro: vetter som lever under jorda, i berg, i hauger eller lignende;
Eksempel
  • stå på god fot med underjordsfolket

steinbed

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

blomsterbed med steiner (og berg) mellom plantene

her på berget

Betydning og bruk

(fra Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her hjemme;
Se: berg

Nynorskordboka 98 oppslagsord

berg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt berg, bjarg

Tyding og bruk

  1. heil eller samanhengande steinmasse;
    Døme
    • byggje på berg;
    • nakne berget stikk fram
  2. fjellslag, bergart
    Døme
    • hardt berg
  3. stor høgd av berg (1);
    (lite) fjell
    Døme
    • mellom bakkar og berg utmed havet;
    • stø som berg
  4. stor haug, dunge
    Døme
    • eit berg av mjølsekker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
  • stå som i berg
    stå heilt fast
    • maskinen stod som i berg
  • tru kan flytte berg
    tru kan utrette store ting

berge

berga

verb

Opphav

norrønt bjarga, opphavleg ‘gøyme’

Tyding og bruk

  1. føre eller hjelpe til ein trygg stad frå ein stad der det er fare for skade eller øydelegging;
    ta vare på
    Døme
    • berge ein druknande;
    • berge livet
  2. hauste (inn)
    Døme
    • berge høyet i hus;
    • berge kornet i hus;
    • berge potetene i hus
  3. i idrett, i overført tyding: unngå tap, nedrykk
    Døme
    • laget berga sigeren

Faste uttrykk

  • berge seg
    • (greie å) livnære seg
      • ha lite å berge seg med
    • (greie å) redde seg
      • berge seg gjennom mange farar
    • halde seg, styre seg
      • eg kunne ikkje berge meg for lått
  • berge segl
    minke på seglføringa (i sterk vind)

klippe 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bratt fjell;
    Døme
    • steile klipper;
    • falle utfor ei bratt klippe
  2. i overført tyding: noko som er stødig og urokkeleg
    Døme
    • ei klippe i midtforsvaret;
    • vere ei klippe i stormen

Faste uttrykk

  • Den tarpeiske klippa
    utgangspunktet for fornedring
    • ho styrtar utfor Den tarpeiske klippa og mistar all makt;
    • det er ikkje langt frå Kapitol til Den tarpeiske klippa

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

den 2

determinativ demonstrativ

Opphav

av den

Tyding og bruk

i hokjønn og hankjønn eintal:
Døme
  • Nils Berg den yngre (fork. d.y.), den eldre (fork. d.e.)junior, senior;
  • Olav den heilage;
  • den 17. mai;
  • den nyfødde;
  • den største (av dei);
  • den gamle vogna, bilen

Faste uttrykk

  • den dag i dag
    i samb
    som adverb, framleis
    • vonde minne plagar han den dag i dag

brot, brott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brot, samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. det å bryte eller bli broten;
    det å vere broten
    Døme
    • få eit brot i ei hand;
    • brotet er grodd;
    • brot på avløpssystemet
  2. det at bårene bryt på grunnar og skjer;
    Døme
    • segle gjennom brot og brann
  3. i overført tyding: det at eit tilhøve eller vilkår er eller blir brote
    Døme
    • brot på handelsavtale;
    • brot på lov og orden
  4. stong (av tre) til å bryte med;
  5. avbrote stykke;
  6. på klede: oppslag, brett (1
  7. Døme
    • strikke brotet på ermet først
  8. stad der noko blir laga med bryting (1)
  9. bratt bakke eller berg;
  10. i sykkelritt eller løp: det å bryte ut frå hovudfelt (2)
    Døme
    • ho var med i eit brot med ti andre ryttarar

Faste uttrykk

  • gå i brot
    bryte ut frå hovudfeltet
    • han gjekk i brot tidleg i rittet

blad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blað

Tyding og bruk

  1. tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel eller ei grein
    Døme
    • alltidgrøne blad;
    • blad og blom;
    • fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
  2. noko tynt og flatt som minner om eit blad (1)
    Døme
    • bladet på ein kniv
  3. stykke papir (med eller utan tekst) som har eit visst format;
    Døme
    • siste blada i boka er borte;
    • ei skriveblokk med 100 blad;
    • spele frå bladet
  4. periodisk publikasjon;
    jamfør avis (1)
    Døme
    • aviser og blad

Faste uttrykk

  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • to blad
    brukt om to personar med same etternamn
    • to blad Berg

sva 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svað ‘glatt stad’

Tyding og bruk

  1. flatt berg

underjordsfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i folketru: vette som lever under jorda, i berg, i haugar eller liknande;
Døme
  • vere plaga av underjordsfolket