Nynorskordboka
tveit 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei tveit | tveita | tveiter | tveitene |
Opphav
norrønt þveit i stadnamn, jamfør tveit (2; truleg eigenleg ‘avskore stykke’Tyding og bruk
- innhogg, skar (til dømes i tre som blir hogge med øks)
- grop, renne, fòr (til dømes i jorda)
- grasvaksen flekk mellom skog eller berg;slåtteland i skogen;eng i utmarka (no særleg brukt som eller i stadnamn)