Bokmålsordboka
kløyv 1, kløv 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kløv | kløven | kløver | kløvene |
| en kløyv | kløyven | kløyver | kløyvene |
Opphav
se kløyv (2Betydning og bruk
sprekk i berg, tre eller lignende
Eksempel
- en kløyv i trestammen