Bokmålsordboka
kløyv 2, kløv 3
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kløv | kløvt | kløve | kløve |
| kløyv | kløyvt | kløyve | kløyve |
Opphav
norrønt kleyfrBetydning og bruk
som kan kløyves;
som er til å kløyve
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kløv | kløvt | kløve | kløve |
| kløyv | kløyvt | kløyve | kløyve |