Bokmålsordboka
bunn 1, botn 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en botn | botnen | botner | botnene |
en bunn | bunnen | bunner | bunnene |
Opphav
av dansk bunn; norrønt botnBetydning og bruk
- nederste, underste flate, underdel
Eksempel
- båten lå med bunnen i været;
- på bunnen av kista
- innerst (2
- i bunnen av hjertet;
- i bunnen av sjelen;
- være god på bunnen
- innerste enden av en innhul ting eller et hulrom;innerste, dypeste enden av en dal, fjord, et vann
Eksempel
- i bunnen av dalen
- grunn under vann
Eksempel
- havets bunn;
- se bunnen
Eksempel
- konjunkturene har nådd bunnen;
- bunnen er nådd
Faste uttrykk
- dobbel bunni overført betydning: dobbel mening
- fra bunnen avfra selve starten og helt til endes
- lage mat fra bunnen av
- gå til bunns ifordype seg i
- i bunn og grunnhelt igjennom, dypest sett, egentlig
- hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
- ikke være bunn i noenvære umettelig
- det er ikke bunn i ham
- kjenne til bunnskjenne fullt ut
- komme til bunns ioppklare, finne ut av
- skrape bunneni overført betydning: ta i bruk det siste en har