Bokmålsordboka
gård 1, gard 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gard | garden | garder | gardene |
en gård | gården | gårder | gårdene |
Opphav
norrønt garðrBetydning og bruk
Faste uttrykk
- der i gårdeni det huset;
på den plassen;
hos den personen- der i gården er alt som før
- gård og grunn
- gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
- gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
- alt en eier
- spille seg fra gård og grunn;
- tape både gård og grunn
- til gårdstil gården (1
- gjestene kom til gårds;
- velkommen til gårds!