Bokmålsordboka
utmark
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utmark | utmarken | utmarker | utmarkene |
| hunkjønn | ei/en utmark | utmarka | ||
Betydning og bruk
udyrket mark utenfor innmarka på en gård
Eksempel
- beite i utmarka