Bokmålsordboka
stein 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stein | steinen | steiner | steinene |
Opphav
norrønt steinnBetydning og bruk
- blokk, klump av fast, ikke-metallisk mineral
Eksempel
- hoppe fra stein til stein over elva;
- kaste stein;
- det falt en stein fra mitt hjerte – jeg ble lettet
- som etterledd i for eksempel
- kampestein
- småstein
- blokk, stykke som er tilhogd av stein (1, 2) eller laget av betong, tegl eller lignende
- som etterledd i for eksempel
- bautastein
- brustein
- kvernstein
- slipestein
- stabbestein
- teglstein
Faste uttrykk
- få en stein til å gråtefå selv den mest ufølsomme til å føle medynk
- ha et hjerte av steinvære svært hardhjertet
- ikke være stein tilbake på steinvære fullstendig ødelagt
- kaste den første steinenvære den første til å fordømme eller kritisere
- legge stein til byrdenøke vanskene for andre
- hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
- snu hver steinundersøke nøye;
belyse hver detalj - sove som en steinsove tungt