Bokmålsordboka
stabbestein
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stabbestein | stabbesteinen | stabbesteiner | stabbesteinene |
Opphav
av stabbe (1Betydning og bruk
stor stein oppsatt i veikant (på bratte steder)
Eksempel
- bilen krasjet i en stabbestein