Avansert søk

352 treff

Bokmålsordboka 180 oppslagsord

bør 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt byrðr, beslektet med bære (1; jamfør byrde

Betydning og bruk

  1. noe som en bærer;
    så mye som en greier å bære på én gang;
    Eksempel
    • bære tunge bører;
    • en bør med ved
  2. i overført betydning: noe som tynger;
    Eksempel
    • en tung bør falt av henne da prøveresultatene kom

Faste uttrykk

  • legge bører på
    gjøre det tyngre for noen;
    legge harde skatter og avgifter på folk
  • lette børen for
    gjøre noe lettere for noen
  • være til bør for
    skaffe en annen bry eller utgifter

bør 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, norrønt burðr ‘bæring, fødsel’; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

livmor hos pattedyr

bør 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt byrr; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. medvind, vind for å seile;
    jamfør motbør og medbør
    Eksempel
    • vente på bør
  2. i overført betydning: framdrift;
    Eksempel
    • bedriften har god bør for tiden

burde

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkomme’

Betydning og bruk

  1. (etter det som er rett, rimelig, ønskelig) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Eksempel
    • alle bør ta tran;
    • en av oss bør være til stede;
    • jeg burde visst bedre;
    • vi burde ha gjort mer for å hjelpe
  2. brukt for å uttrykke at noe er sannsynlig
    Eksempel
    • de burde være her snart

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    etter skikk og bruk;
    som er rett og rimelig

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

  1. med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
    Eksempel
    • hvit skjorte;
    • blendende hvitt tøy;
    • det hvite papiret;
    • smile med hvite tenner;
    • servere fiskeboller i hvit saus;
    • han ble helt hvit i håret på noen få måneder
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt lys hudfarge;
    Eksempel
    • hvite kvinner fra Europa;
    • den hvite befolkningen i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
    Eksempel
    • være hvit i ansiktet av sinne;
    • holde så hardt at knokene blir hvite
  4. om penger: tjent på lovlig vis;
    til forskjell fra svart (2, 9)
    Eksempel
    • hvitt arbeid;
    • svarte og hvite penger;
    • legge til rette for hvit betaling
    • brukt som adverb:
      • betale hvitt;
      • forbrukerne bør kjøpe varer og tjenester hvitt
  5. brukt som substantiv: sjakkspiller med hvite brikker
    Eksempel
    • hvit flytter kongen;
    • hvits første trekk
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
    Eksempel
    • kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

  • det hvite i øynene
    den hvite senehinnen
    • hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
  • gå hvit
    om sjø eller bølger: ha skumtopper
    • sjøen går hvit
  • heise det hvite flagget
    overgi seg
  • hvit brud
    brud kledd i hvitt
    • hun skal stå hvit brud til sommeren
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • hvit fisk
    fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
  • hvit jul
    jul med snø
  • hvit løgn
    løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
    nødløgn
  • hvit magi
    hekseri og trolldom som ikke skader andre
  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
  • hvit slavehandel
    handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet
  • hvitt brød
  • hvitt flagg
  • hvitt gull
    legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
  • hvitt kjøtt
    kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
    • forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
  • på det hvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte en hvit pinn etter
    oppgi som tapt;
    gi opp håpet om

snike i køen

Betydning og bruk

Se: snike
  1. gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
    Eksempel
    • bilistene snek i køen
  2. i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
    Eksempel
    • prosjektet bør få snike i køen

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • snike seg fram
  2. reise uten billett på kollektiv trafikk;
    jamfør sniker (2)
    Eksempel
    • snike på bussen
  3. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    • gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
      • bilistene snek i køen
    • i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    komme inn ved en feiltakelse
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboene snek seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg

den smale sti

Betydning og bruk

et vanskelig eller strengt regime;
Se: smal
Eksempel
  • en bør unngå pizza om en vil følge den smale sti;
  • hun slipper å sone om hun holder seg på den smale sti;
  • han valgte den smale sti som kunstner

det ringer noen bjeller

Betydning og bruk

det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe;
Eksempel
  • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen

smal

adjektiv

Opphav

norrønt smalr ‘liten’

Betydning og bruk

  1. med liten utstrekning i bredden;
    Eksempel
    • en smal passasje
  2. spinkel, tynn
    Eksempel
    • være smal om livet
  3. som vender seg til et lite publikum
    Eksempel
    • smale bøker;
    • han karakteriseres som en smal forfatter

Faste uttrykk

  • den smale sti
    et vanskelig eller strengt regime
    • en bør unngå pizza om en vil følge den smale sti;
    • hun slipper å sone om hun holder seg på den smale sti;
    • han valgte den smale sti som kunstner
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne

Nynorskordboka 172 oppslagsord

bør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt byrðr, samanheng med bere (3; jamfør byrd (1

Tyding og bruk

  1. noko som ein ber;
    så mykje som ein greier å bere på éin gong;
    Døme
    • bere ei tung bør;
    • ei bør med ved
  2. i overført tyding: noko som tyngjer;
    Døme
    • ei tung bør fall av henne då prøveresultata kom

Faste uttrykk

  • leggje bører på
    gjere det tyngre for nokon;
    leggje harde skattar og avgifter på folk
  • lette børa for
    gjere det lettare for nokon
  • vere til bør for
    skaffe nokon annan bry eller utgifter

bør 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, norrønt ‘bæring, fødsel’; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

livmor hos pattedyr

bør 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt byrr; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vente på bør
  2. i overført tyding: framdrift;
    Døme
    • bedrifta har god bør for tida

burde

burda

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkome’; same opphav som byrje

Tyding og bruk

  1. (etter det som er rett, rimeleg, ynskjeleg) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Døme
    • du bør gå ut og hjelpe til;
    • vi bør drikke tran;
    • dei burde ha gjort ein betre jobb
  2. brukt om noko vi skulle vente var tilfelle
    Døme
    • issoleia burde finnast i Jotunheimen

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    som det sømer seg;
    som er rett og rimeleg

snike i køen

Tyding og bruk

Sjå: snike
  1. gå framfor andre i køen utan å vente på eigen tur
    Døme
    • bilistane sneik i køen
  2. i overført tyding: oppnå fordelar ved å ikkje følgje reglane for normal saksgang
    Døme
    • prosjektet bør få snike i køen

snike 1

snika

verb

Opphav

same opphav som snikje

Tyding og bruk

  1. liste, lure;
    Døme
    • snike seg forbi nokon;
    • snike seg fram
  2. reise utan billett på kollektiv trafikk;
    jamfør snikjar (2)
    Døme
    • snike på toget
  3. brukt som adjektiv: som utviklar seg litt etter litt;
    Døme
    • ein snikande mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    • gå framfor andre i køen utan å vente på eigen tur
      • bilistane sneik i køen
    • i overført tyding: oppnå fordelar ved å ikkje følgje reglane for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    kome inn ved mistak
    • det har snike seg inn nokre feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboane snik seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg

den smale sti

Tyding og bruk

eit vanskeleg eller strengt regime;
Sjå: smal
Døme
  • ein bør unngå sjokolade om ein vil halde seg på den smale sti;
  • han slepp fengsel om han held seg på den smale sti;
  • ho valde den smale sti som kunstnar

smal 2

adjektiv

Opphav

norrønt smalr ‘liten’

Tyding og bruk

  1. med lita utstrekning i breidda;
    Døme
    • ei lang og smal trapp;
    • eit smalt sund;
    • vegen er smal
  2. spinkel, tynn
    Døme
    • vere smal om livet
  3. som vender seg til eit lite publikum
    Døme
    • smale filmar;
    • ho blir rekna som ein smal forfattar

Faste uttrykk

  • den smale sti
    eit vanskeleg eller strengt regime
    • ein bør unngå sjokolade om ein vil halde seg på den smale sti;
    • han slepp fengsel om han held seg på den smale sti;
    • ho valde den smale sti som kunstnar
  • ei smal sak
    noko som er lett å ordne

smertegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense (1, 2) der noko begynner å gjere vondt
    Døme
    • han har låg smertegrense
  2. i overført tyding: punkt som ein helst ikkje bør overskride
    Døme
    • bemanningskutta har nådd ei smertegrense;
    • spele med lydstyrke nær smertegrensa

legende

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin legenda ‘det som bør lesast’; av latin legere ‘samle, lese’

Tyding og bruk

  1. oppbyggjeleg forteljing om ein helgen;
    forteljing med religiøst-mytisk innhald
    Døme
    • Selma Lagerlöfs legender
  2. fantastisk, utruleg segn eller soge;
    Døme
    • legendene om Napoleon
  3. kjend person som oftast blir omtalt med respekt og beundring
    Døme
    • han har vorte ei levande legende