Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
292 treff

Bokmålsordboka 151 oppslagsord

bør 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt byrðr, beslektet med bære (1; jamfør byrde

Betydning og bruk

  1. noe som en bærer;
    så mye som en greier å bære på én gang;
    Eksempel
    • bære tunge bører;
    • en bør med ved
  2. i overført betydning: noe som tynger;
    Eksempel
    • en tung bør falt av henne da prøveresultatene kom

Faste uttrykk

  • legge bører på
    gjøre det tyngre for noen;
    legge harde skatter og avgifter på folk
  • lette børen for
    gjøre noe lettere for noen
  • være til bør for
    skaffe en annen bry eller utgifter
Artikkelside

bør 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, norrønt burðr ‘bæring, fødsel’; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

livmor hos pattedyr
Artikkelside

bør 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt byrr; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. medvind, vind for å seile;
    jamfør motbør og medbør
    Eksempel
    • vente på bør
  2. i overført betydning: framdrift;
    Eksempel
    • bedriften har god bør for tiden
Artikkelside

burde

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkomme’

Betydning og bruk

  1. (etter det som er rett, rimelig, ønskelig) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Eksempel
    • alle bør ta tran;
    • en av oss bør være til stede;
    • jeg burde visst bedre;
    • vi burde ha gjort mer for å hjelpe
  2. brukt for å uttrykke at noe er sannsynlig
    Eksempel
    • de burde være her snart

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    etter skikk og bruk;
    som er rett og rimelig
Artikkelside

ringe 3

verb

Opphav

norrønt hringja

Betydning og bruk

  1. få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
    Eksempel
    • ringe med kirkeklokkene;
    • ringe på døra;
    • det ringer inn etter friminuttet;
    • telefonen ringer;
    • det ringer for ørene;
    • det ringte for siste runde for løperne
  2. Eksempel
    • ringe noen opp;
    • ringe til Bergen;
    • hun ringte etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
Artikkelside

det ringer noen bjeller

Betydning og bruk

det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe;
Eksempel
  • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

dele broderlig

Betydning og bruk

dele likt (som brødre bør);
Eksempel
  • dele broderlig på æren
Artikkelside

broderlig

adjektiv

Opphav

norrønt bróðurligr

Betydning og bruk

preget av den samme vennlige og omsorgsfulle atferd som det bør være mellom brødre
Eksempel
  • et vennskapelig og broderlig forhold

Faste uttrykk

  • dele broderlig
    dele likt (som brødre bør)
    • dele broderlig på æren
Artikkelside

prioritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. det at noe blir vurdert som viktigere enn noe annet;
    Eksempel
    • denne oppgaven bør få høyeste prioritet;
    • nødmeldinger har alltid prioritet
  2. i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt penger en har krav på
    Eksempel
    • skattekrav har prioritet i konkursbo;
    • banken har tatt prioritet i eiendommen

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 141 oppslagsord

bør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt byrðr, samanheng med bere (3; jamfør byrd (1

Tyding og bruk

  1. noko som ein ber;
    så mykje som ein greier å bere på éin gong;
    Døme
    • bere ei tung bør;
    • ei bør med ved
  2. i overført tyding: noko som tyngjer;
    Døme
    • ei tung bør fall av henne då prøveresultata kom

Faste uttrykk

  • leggje bører på
    gjere det tyngre for nokon;
    leggje harde skattar og avgifter på folk
  • lette børa for
    gjere det lettare for nokon
  • vere til bør for
    skaffe nokon annan bry eller utgifter
Artikkelside

bør 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, norrønt ‘bæring, fødsel’; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

livmor hos pattedyr
Artikkelside

bør 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt byrr; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. jamfør motbør og medbør
    Døme
    • vente på bør
  2. i overført tyding: framdrift;
    Døme
    • bedrifta har god bør for tida
Artikkelside

burde

burda

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkome’; same opphav som byrje

Tyding og bruk

  1. (etter det som er rett, rimeleg, ynskjeleg) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Døme
    • du bør gå ut og hjelpe til;
    • vi bør drikke tran;
    • dei burde ha gjort ein betre jobb
  2. brukt om noko vi skulle vente var tilfelle
    Døme
    • issoleia burde finnast i Jotunheimen

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    som det sømer seg;
    som er rett og rimeleg
Artikkelside

dele broderleg

Tyding og bruk

dele likt (som brør bør gjere);
Sjå: broderleg
Døme
  • dele broderleg på arven
Artikkelside

broderleg

adjektiv

Opphav

norrønt bróðurligr

Tyding og bruk

prega av same venlege og omsorgsfulle åtferd som det bør vere mellom brør
Døme
  • på broderleg vis

Faste uttrykk

  • dele broderleg
    dele likt (som brør bør gjere)
    • dele broderleg på arven
Artikkelside

utilgjeveleg, utilgiveleg

adjektiv

Tyding og bruk

umogleg eller vanskeleg å tilgje;
som ikkje bør skje
Døme
  • utilgjeveleg tabbe, feil, sommel
Artikkelside

luftråme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innhald av vassdamp i lufta;
Døme
  • luftråmen i eit opphaldsrom bør vere 50–70 %
Artikkelside

pensum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av pendere ‘vege’

Tyding og bruk

  1. lærestoff som skal leggjast opp til eksamen eller lesast i ein viss periode;
    obligatorisk lesing
  2. Døme
    • boka bør vere pensum for alle politikarar
Artikkelside

originalspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som opphavleg er brukt i eit verk, til dømes ei bok eller ein film
Døme
  • vi bør lese svenske og danske bøker på originalspråket
Artikkelside
Side 1 av 16