Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
78 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

anerkjennelse

substantiv hankjønn

Opphav

av anerkjenne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne anerkjennelse;
    • arbeidet fortjener anerkjennelse
  2. det å anerkjenne noe;
    forståelse, aksept, samtykke (2
    Eksempel
    • anerkjennelse av tegnspråk som eget språk
Artikkelside

ingen blir profet i sitt eget land

Betydning og bruk

det er vanskelig å få anerkjennelse på sitt hjemsted eller i sin egen krets;
Se: profet
Artikkelside

ta hatten av for

Betydning og bruk

vise anerkjennelse eller respekt for;
Se: hatt
Artikkelside

seiersgang

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • gå sin seiersgang
    vokse i popularitet, utbredelse, anerkjennelse eller lignende
    • låten gikk sin seiersgang på norske radiokanaler
Artikkelside

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynner, sannsiger’

Betydning og bruk

  1. person som står fram som sendebud for en guddommelig makt
  2. talsperson for nye ideer
    Eksempel
    • være profet for en ny livsstil
  3. person som forutsier framtiden;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeder andre bevisst
  • ingen blir profet i sitt eget land
    det er vanskelig å få anerkjennelse på sitt hjemsted eller i sin egen krets
Artikkelside

jord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: klode som menneskene bor på, planeten Tellus
    Eksempel
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i en bane 36 000 km fra jorda
  2. i bestemt form entall: jordoverflaten
    Eksempel
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjør jordskorpa, og som kan dyrkes;
    Eksempel
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eie mye jord;
    • på norsk jord
  4. løse avleiringer som vekster kan leve i
    Eksempel
    • skifte jord på potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle til jorda
    mislykkes
    • alle morsomheter faller til jorda
  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • holde seg på jorda
    være jordnær
  • jevne med jorda
    legge i ruiner
  • moder jord
    jordkloden sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til en realistisk forståelse av situasjonen;
    i en nøktern tilstand
    • hun fikk meg ned på jorda;
    • laget kom raskt ned på jorda igjen etter tapet
  • stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
    finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
Artikkelside

høste

verb

Opphav

norrønt hausta, opprinnelig ‘bli høst’

Betydning og bruk

  1. samle inn og få årets avling (2) under tak
    Eksempel
    • de kommer til å høste tidlig i år;
    • eplene må høstes snart;
    • har de høstet hveten ennå?
    • vi høstet honningen fra bikubene
  2. i overført betydning: få (2, 1) eller oppnå (2) noe som belønning eller resultat av en innsats
    Eksempel
    • hun høstet anerkjennelse for arbeidet;
    • han høstet stor applaus fra tilhørerne

Faste uttrykk

  • det høstes
    det går mot høst
    • det høstes og løvet faller
  • høste fruktene av noe
    nyte fordelene av et (godt) utført og kanskje vanskelig arbeid
    • nå kan hun endelig høste fruktene av den tunge jobben;
    • han høstet fruktene av å aldri gi opp
  • høste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • høste som en sår
    få de resultatene en fortjener
    • han vil høste som han sår hvis han fortsetter å ture fram på denne måten;
    • man høster som man sår, så det er viktig å velge sine ord med omhu
  • høste storm
    få sterk kritikk for noe;
    jamfør så vind og høste storm
    • forslaget høstet storm fra alle høringsinstansene
  • så vind og høste storm
    si eller gjøre noe tilsynelatende ubetydelig som får uventede negative konsekvenser
    • utvalget har sådd vind og høstet storm med forslaget sitt
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Betydning og bruk

  1. hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
    Eksempel
    • hun hadde hatt med slør;
    • han tok hatten av da han kom inn
  2. noe med form som ligner en hatt (1)
    Eksempel
    • hatten på en sopp;
    • fjellene med sine hvite hatter
  3. i overført betydning: rolle (1, 4);
    Eksempel
    • hun sjonglerer mange ulike hatter;
    • han er en person med flere hatter i norsk kulturliv

Faste uttrykk

  • bære sin hatt som en vil
    være fri og uavhengig
  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • herre min hatt!
    brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
    • herre min hatt for en oppførsel!
    • herre min hatt, hva gjør du der?
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • la hatten gå rundt
    samle inn penger
  • løfte på hatten
    ta hatten av for å hilse
  • mann med hatt
    bilist som kjører langsomt
  • noe å henge hatten på
    • grunn til klage eller kritikk
      • for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
    • noe å støtte seg til
      • arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
  • sannelig min hatt!
    utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
    sannelig
    • det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
    • sannelig min hatt, der kommer de
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • stå med hatten i hånden
    være underdanig
  • ta hatten av for
    vise anerkjennelse eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være på hatt med
    kjenne noen såpass at en hilser
Artikkelside

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle fra
    • dø
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    være uten virkning;
    bli avvist
    • argumentet falt på steingrunn
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
Artikkelside

uforbeholden

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten forbehold;
    Eksempel
    • gi noen uforbeholden anerkjennelse
  2. Eksempel
    • uttale seg uforbeholdent om saken
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

godkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å godkjenne eller bli godkjend
Døme
  • levere søknaden til godkjenning;
  • godkjenning av avtala;
  • få godkjenning frå departementet
Artikkelside

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. presse, skuve eller bøye med fysisk makt
    Døme
    • tvinge inn ein kile;
    • ho tvinga saman greinene;
    • tvinge seg gjennom sperringa
  2. få nokon til å gjere noko mot hens vilje eller ynske;
    bruke tvang (1);
    presse;
    jamfør tvingande og tvungen
    Døme
    • boka tvingar ein til å tenkje etter;
    • ho tvingar maten i seg;
    • han tvinga fram ein smil
  3. få fram eit resultat ved å nytte makt eller pressmiddel
    Døme
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge nokon til å tilstå;
    • bli tvinga til å gå av;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • dei har tvinga til seg store føremoner

Faste uttrykk

  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • tvinge seg fram
    vere umogleg å hindre
    • reforma vil tvinge seg fram
  • tvinge under seg
    ta makt over;
    leggje under seg
    • tvinge under seg eit land
Artikkelside

tommel

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þumal-

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • reise på tommelen
    haike
  • tommelen opp
    • tommelfingeren retta oppover med resten av neven knytt som teikn på at noko er positivt
      • publikum viste tommelen opp
    • positivt svar;
      klarsignal, godkjenning
      • politikarane vende tommelen opp for søknaden;
      • han fekk tommelen opp frå styresmaktene
Artikkelside

namn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nafn

Tyding og bruk

  1. ord som noko eller nokon blir kalla med, og som skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (til dømes person- og stadnamn), eller som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn)
    Døme
    • oppgje namn, adresse og fødselsdato;
    • ein gut med namnet Jacob;
    • familien har to namn i etternamnet sitt;
    • oppgje fullt namn;
    • namnet på gata har eg gløymt;
    • ekspedisjonen gjekk under namnet Apollo 11;
    • byen fekk namn etter grunnleggjaren;
    • hunden lyder namnet Fido;
    • alle klede skal merkjast med namn;
    • set rekninga på namnet til firmaet;
    • reservasjonen vart gjort i namnet til dottera mi
  2. namn (1) eller ord for karakteristikk som nokon eller noko får i tillegg til det eigenlege namnet;
    Døme
    • berre kjærasten brukte det namnet på han
  3. namn (1) i skriftleg form, digitalt eller handskrive, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Døme
    • setje namnet sitt under eit dokument;
    • namnet hans står på kontrakten, så da er han bindande
  4. Døme
    • forretninga har eit godt namn;
    • miste sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • få eit namn
    bli kjend, vidgjeten
    • artisten har fått eit stort namn i utlandet
  • gå under namnet/namn av
    bli kalla
    • det gamle huset gjekk under namnet Meieriet;
    • gitaristen går under namn av Strengen
  • i nokons/nokos namn
    • på vegner av nokon eller noko;
      med den myndigheita som er gjeven av nokon eller noko
      • i kongens namn befaler vi deg;
      • i rettferdas namn;
      • i Guds namn
    • brukt i forsterkande uttrykk
      • men i herrens namn, gjer som eg seier!
  • i namnet
    tilsynelatande;
    på papiret
    • i namnet er ho framleis tilsett
  • kalle/nemne noko ved det rette namnet
    seie rett ut kva ein meiner
    • lat oss kalle fredsplanen ved det rette namnet: ein rein okkupasjon;
    • ho var ikkje redd for å nemne noko ved det rette namnet
  • kjenne nokon/noko på namn
    vite namnet på nokon eller noko, utan å vite mykje om det nemnde
    • eg kjenner henne berre på namn;
    • vi kjenner byen på namn, men er usikre på kor han ligg i verda
  • meir i namnet enn i gagnet
    meir i ord enn i handling
    • vere leiar meir i namnet enn i gagnet
  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg
Artikkelside

trafikklærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som (ved offentleg godkjenning) lærer opp folk som vil ta førarkort for motorvogn
Artikkelside

underteikne

underteikna

verb

Tyding og bruk

setje namnetrekket under (som teikn på godkjenning eller samtykke);
Døme
  • underteikne ei avtale
  • brukt som substantiv i staden for ‘eg’
    • underteikna har uttrykt skepsis til dette
Artikkelside

underskrive

underskriva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. skrive under på (som teikn på godkjenning eller samtykke);
    setje namnetrekket sitt under;
    Døme
    • underskrive brevet
    • brukt som adjektiv:
      • dei underskrivne avtalene
  2. i overført tyding: gå god for;
    garantere, forsikre
    Døme
    • fisk er godt, det kan eg underskrive
Artikkelside

underskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

namnetrekk på dokument (som teikn på godkjenning eller samtykke)
Døme
  • dokumentet gjeld ikkje utan underskrift;
  • samle underskrifter på ei klage;
  • forfalske underskrifta
Artikkelside

akkreditere

akkreditera

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Tyding og bruk

  1. gje fullmakt til å vere offisiell utsending eller til å vere til stades
    Døme
    • vere akkreditert som diplomat;
    • vere akkreditert til pressekonferansen;
    • akkreditere valobservatørar frå nasjonale og internasjonale organisasjonar
    • brukt som adjektiv
      • ein akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gje offisiell godkjenning (til verksemd, institusjon eller liknande)
    Døme
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanningar;
    • utføre testar på eit akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universitet
  3. gje fullmakt til å få pengar utbetalt hos tredjemann
Artikkelside

avtale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. gjensidig lovnad eller semje om noko
    Døme
    • gjere ei avtale med nokon;
    • bryte avtala;
    • ha ei skriftleg avtale;
    • løn etter nærmare avtale
  2. semje om å møtast på eit fastsett tidspunkt
    Døme
    • vi har ein avtale i kveld;
    • eg har ein avtale hos frisøren klokka to
  3. i uttrykk for stadfesting eller godkjenning: ok
    Døme
    • avtale!
Artikkelside
Side 1 av 6