Nynorskordboka
underskrive
underskriva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underskrivaå underskrive | underskriv | underskreiv | har underskrive | underskriv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| underskriven + substantiv | underskrive + substantiv | den/det underskrivne + substantiv | underskrivne + substantiv | underskrivande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
skrive under (på), setje namnetrekket under (som teikn på godkjenning eller samtykke)
Døme
- underskrive brevet, oppropet;
- det kan eg underskrive på – garantere, forsikre, vere fullt ut samd i