Nynorskordboka
underskrive
underskriva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underskrivaå underskrive | underskriv | underskreiv | har underskrive | underskriv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| underskriven + substantiv | underskrive + substantiv | den/det underskrivne + substantiv | underskrivne + substantiv | underskrivande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- skrive under på (som teikn på godkjenning eller samtykke);setje namnetrekket sitt under;
Døme
- underskrive brevet
- brukt som adjektiv:
- dei underskrivne avtalene
- i overført tyding: gå god for;garantere, forsikre
Døme
- fisk er godt, det kan eg underskrive