Nynorskordboka
akkreditere
akkreditera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å akkrediteraå akkreditere | akkrediterer | akkrediterte | har akkreditert | akkrediter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| akkreditert + substantiv | akkreditert + substantiv | den/det akkrediterte + substantiv | akkrediterte + substantiv | akkrediterande |
Uttale
akrediteˊreOpphav
av fransk accréditer ‘vise tillit’Tyding og bruk
- gje fullmakt til å vere offisiell utsending eller til å vere til stades
Døme
- vere akkreditert som diplomat;
- vere akkreditert til pressekonferansen;
- akkreditere valobservatørar frå nasjonale og internasjonale organisasjonar
- brukt som adjektiv
- ein akkreditert diplomat;
- akkrediterte pressefolk
- gje offisiell godkjenning (til verksemd, institusjon eller liknande)
Døme
- bli akkreditert som universitet;
- akkreditere nye masterutdanningar;
- utføre testar på eit akkreditert laboratorium
- brukt som adjektiv
- akkrediterte universitet
- gje fullmakt til å få pengar utbetalt hos tredjemann