Nynorskordboka
trafikklærar
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein trafikklærar | trafikklæraren | trafikklærarar | trafikklærarane |
Tyding og bruk
person som (ved offentleg godkjenning) lærer opp folk som vil ta førarkort for motorvogn