Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 172 oppslagsord

alvorlig

adjektiv

Uttale

alvoˊrlig

Betydning og bruk

som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt;
oppriktig, ærlig, seriøs
Eksempel
- et alvorlig forsøk
- brukt som adverb:
  alvorlig talt, dette går ikke an;
  ikke bli tatt alvorlig;
  snakke alvorlig sammen
som er preget av alvor (2) og aktelse;
streng (2, dyster, høytidelig
Eksempel
- legge ansiktet i alvorlige folder;
- et alvorlig tema;
- et alvorlig ansikt;
- en alvorlig mine
- brukt som adverb:
  se alvorlig på noen
som kan få store negative konsekvenser;
farlig, skjebnesvanger
Eksempel
- en alvorlig utvikling;
- en alvorlig sykdom;
- et alvorlig problem
- brukt som adverb:
  være alvorlig skadd
graverende, stor
Eksempel
- være i alvorlige vansker;
- ha alvorlige betenkeligheter;
- en alvorlig anklage;
- en alvorlig feil

Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

som ikke er bundet eller festet til noe;
som har løsnet eller kan løses lett
Eksempel
- rive seg løs;
- hunden er løs;
- en sofa med løse puter;
- sjuåringen har flere løse tenner;
- slippe hestene løs;
- slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
- sikre de løseste steinene
- brukt som adverb:
  ha håret løst;
  latteren sitter løst
som ikke er samlet til et hele;
i enkelte deler
Eksempel
- løse deler;
- notere på løse lapper
som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
Eksempel
- en løs knute;
- et løst håndtrykk;
- en løs deig;
- løs grus
- brukt som adverb:
  et løst vevd stoff;
  ha kåpen løst over skuldrene;
  romanen er løst komponert
som ikke er grundig;
upålitelig
Eksempel
- et løst overslag;
- løst snakk;
- løse rykter
uten forpliktelser
Eksempel
- et løst forhold;
- være løs og ledig;
- ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
ustyrlig, uhemmet
Eksempel
- løs ild;
- det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
gyve løs på
1. ta fatt på
2. angripe (1)
gå løs på
1. angripe
  de går løs på hverandre
2. begynne med;
  ta fatt på
  gå løs på nye oppgaver
ha en skrue løs
være litt skrullete
i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
i løse lufta
1. fritt ut i lufta
  hun så alvorlig ut i løse lufta;
  ting forsvinner i løse lufta
2. uten tilknytning til noe
  spørsmålene henger i løse lufta
løs i fisken
slapp, veik
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
løse forbindelser
midlertidige seksuelle forbindelser
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå seg løs
riktig more seg

Artikkelside

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

som rekker langt nedover eller innover;
som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
Eksempel
- sjøen er 80 favner dyp;
- deponering av CO₂ på dypt vann;
- en dyp dal;
- et dypt sår
- brukt som adverb:
  bukke og neie dypt
i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
Eksempel
- lokalsamfunnet er i dyp sorg;
- dette tar vi på dypeste alvor;
- gjøre et dypt inntrykk
- brukt som adverb:
  jeg er dypt uenig i hva du sier;
  se en dypt inn i øynene;
  være dypt ulykkelig;
  såre noen dypt;
  være dypt religiøs
som ligger lavt på toneskalaen;
mørk
Eksempel
- en dyp tone
mørk, tett, intens
Eksempel
- dyp stillhet;
- dypt mørke
- brukt som adverb:
  den har en dypt rød farge
skjult, underliggende;
vanskelig å fatte
Eksempel
- den var dyp!
- et dypt svar;
- et dypt blikk;
- livets dypere spørsmål
dypsindig
Eksempel
- gå i dype tanker;
- være en dyp natur

Faste uttrykk

på dypt vann
uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
ille ute;
som innebærer risiko;
på tynn is
vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi

Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

som er uten lys;
lite eller ikke opplyst;
motsatt lys (2, 2)
Eksempel
- mørke høstkvelder;
- det blir tidlig mørkt;
- det var stummende mørkt i kjelleren;
- jeg må gå før det blir mørkt;
- det ble brått mørkere ute;
- de var ute til himmelen var på sitt mørkeste
om farge: som nærmer seg svart
Eksempel
- hun har mørkt hår og grønne øyne;
- alle var kledd i mørke klær;
- han hadde mørk dress i bryllupet;
- det er mørke skyer på himmelen
- brukt som adverb:
  han er mørk blond;
  gardinene har en mørk rød farge
om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
dyp (2, 3), grov (4)
Eksempel
- hun har en mørk stemme;
- instrumentet har en mørk klang
alvorlig (2), dyster, håpløs (1);
trist (2)
Eksempel
- mørke utsikter;
- et mørkt punkt i vår historie;
- forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
- vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
- brukt som adverb:
  det ser mørkt ut for henne;
  de så mørkt på situasjonen
ukjent (1), gåtefull;
uopplyst (2)
Eksempel
- den mørke middelalderen

Faste uttrykk

et mørkt kapittel
en ubehagelig hendelse eller sak
et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben

Artikkelside

stå i fare for

Betydning og bruk

risikere;

Se: stå

Eksempel

ferien står i fare for å bli avlyst;
passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
være et sted i en slik stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- katten stod på trappa og ventet;
- stå og fundere på noe;
- hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
- barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
- jeg står bare og venter
hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
Eksempel
- jeg liker å stå på ski;
- stå på surfebrett
reise seg;
stige oppover fra en lavere posisjon
Eksempel
- stå opp av senga;
- når sola har stått opp, skal jeg gå;
- hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
befinne seg på et visst sted
Eksempel
- bøkene står i hylla;
- bilen står inntil videre i Bodø;
- maten skal stå på bordet klokka tolv;
- trærne stod tett i tett;
- pengene har lenge stått i banken;
- storeviseren på klokka stod på åtte
være rettet oppover eller ut i været;
peke, stikke
Eksempel
- flammene stod rett opp;
- håret står til alle kanter
i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
Eksempel
- stå overfor et vanskelig dilemma;
- jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
- de står foran en stor reise
være i en viss tilstand
Eksempel
- huset står tomt;
- nå står hagen i blomst;
- middagen stod allerede ferdig;
- hjertet stod stille;
- båten stod i lys lue;
- spørsmålet står åpent;
- dette temaet står sentralt i bøkene hennes
være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
Eksempel
- hun står og jobber med kunstverket;
- min sønn står i butikken hver lørdag;
- jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
- foreldrene stod vakt på diskoteket;
- ha stått sin læretid
være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
Eksempel
- partene stod temmelig likt;
- opplysningene står i strid med hverandre;
- toppsjefene står høyt over meg i stilling;
- jeg står på din side i denne saken;
- de har alltid stått til tjeneste for huseieren
være i egenskap av eller i rolle som
Eksempel
- stå brud;
- stå konfirmant;
- hun stod vakt til midnatt;
- han stod modell for studentene
ikke bevege seg;
stanse
Eksempel
- stå stille!
- bli stående og vente;
- trikkene stod;
- bilen stod helt fast i snøen;
- døra stod ikke et øyeblikk;
- togene stod hele morgenen;
- munnen står ikke på henne
være på samme sted eller i samme tilstand;
bli værende
Eksempel
- huset har stått i flere hundre år;
- banke ned en stolpe så den står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
i overført betydning: være uendret
Eksempel
- tilbudet står fremdeles;
- avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
- brukt som adjektiv:
  dere har alltid stående invitasjon hos oss;
  dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
holde stand mot;
klare (3
Eksempel
- jeg står det ikke ut;
- læreren hadde lite å stå imot med;
- han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
bestå (1);
motsatt stryke (8)
Eksempel
- elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
være skrevet
Eksempel
- adressen står utenpå;
- navnet står langt nede på lista;
- det stod noe om det i avisen;
- hva står det i brevet?
være i ens tanker
Eksempel
- det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
- stå klart for en;
- barneårene står for meg som en lykkelig tid
sette kurs mot;
stevne (2, 1)
Eksempel
- båten stod ut fjorden
drive eller strømme i en viss retning
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- støvføyka stod;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen
i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
Eksempel
- substantivet står i flertall

Faste uttrykk

la det stå til
la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå bak
1. ha æren eller ansvar for;
  være skyldig i
  stå bak en idé;
  firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
  to personer står bak innbruddet
2. stille seg bak;
  være for;
  støtte
  et flertall på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå fast
1. gjelde uten endring
  avtalen står fast
2. ikke komme seg videre
  køen står fast på fjellet;
  jeg står fast i skrivingen
stå for
1. ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
regimet stod for fall;
rekordane står for fall;
forslaget står for fall
stå for tur
være neste i en rekkefølge
en ny bok står snart for tur;
neste oppgave stod for tur rett etterpå
stå fram som
1. presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
2. gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå fritt til
være fri til;
ha fri mulighet til
elevene står fritt til å velge sin egen representant
stå helt alene
være uten støtte
stå i fare for
risikere
ferien står i fare for å bli avlyst;
passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
stå i gjeld til
1. skylde noen penger
  de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
  skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
  hun stod i gjeld til sine forfedre
stå i med
ha et sekuselt forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå i noe
1. holde på med noe;
  ha mye å gjøre
  jeg står midt i forberedelsene nå
2. håndtere en utfordrende sak;
  holde noe ut
  dette er mye å stå i for én person alene;
  jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
stå i stampe
ikke gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
reformprosessene har stått i stampe i flere år
stå igjen
være igjen;
være etterlatt
det stod igjen ganske mye på flaska;
barnet stod igjen alene i stua
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
være helt avhengig av
alt står og faller med at vi får penger;
avtalen står og faller med oposisjonens støtte
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
stå på
1. hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket stod ikke lenge på før politiet kom
2. henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå til
1. være i en bestemt tilstand eller skikk
  hvordan står det til med deg?
  alt står bra til hjemme;
  det har stått dårlig til med firmaets økonomi
2. være riktig eller egnet til (noe);
  passe (5, 1)
  skoene stod perfekt til kjolen;
  resultatene står til innsatsen
stå til å
være mulig å
den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
valget står ikke lenger til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stå ved lag
holde seg uendret;
vare ved;
gjelde
tilbudet står ved lag

Artikkelside

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer eller indikatoˊrer

Opphav

fra latin , av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

enkelt element som viser tilstanden i et (større) forhold som en ikke kan måle direkte;
kjennetegn
Eksempel
- lav blodprosent er en indikator på alvorlig sykdom;
- en indikator på konjunktursvingninger;
- at han synger for seg selv, er en indikator på godt humør
- - måleindikator
  - nøkkelindikator
i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
Eksempel
- indikatoren viste gasstrykket i maskinen
i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer

Artikkelside

useriøs

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan tas alvorlig;
lite seriøs (1), usaklig, tullete (1)
Eksempel
- bare få useriøse henvendelser på annonsen;
- forslaget er useriøst
som er lite skikkelig eller pålitelig;
uprofesjonell
Eksempel
- en useriøs aktør i bransjen;
- unngå useriøse tilbydere

Artikkelside

svekkelse 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svekket tilstand;

svakhet

Eksempel

ha mental svekkelse;
en alvorlig svekkelse

Artikkelside

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr,; jamfør ytre (

Betydning og bruk

som er lengst ute;
som ligger lengst borte (fra midten);
motsatt innerst (2
Eksempel
- de ytterste holmer og skjær;
- hudens ytterste lag;
- sette seg på den ytterste stolen
- brukt som adverb:
  balansere ytterst på kanten;
  sitte ytterst ute på neset;
  ytterst hadde han genser
av høyeste grad;
sterkest, best, mest ekstrem
Eksempel
- i den ytterste nød;
- havne i det ytterste mørke;
- disse synspunktene finner en bare på ytterste høyrefløy
- brukt som adverb:
  være ytterst forsiktig;
  det er ytterst sjeldent at en ser nordlys så langt sør;
  saken er ytterst alvorlig
med mest ugunstig utfall;
verst
Eksempel
- i ytterste konsekvens går vi konkurs;
- i ytterste fall må vi si opp flere ansatte

Faste uttrykk

den ytterste dag
verdens siste dag;
dommedag (1)
sitt ytterste
sitt aller beste;
alt en makter
de gjør sitt ytterste for å bidra;
yte sitt ytterste
til sitt/det ytterste
til grensen av det mulige;
maksimalt
strekke seg til sitt ytterste;
presse maskinen til det ytterste

Artikkelside

Nynorskordboka 61 oppslagsord

alvor

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt alvara, opphavleg ‘det å vere heilt sann, ærleg’

Tyding og bruk

verkeleg meining, fast overtyding
Døme
- meine noko i fullt alvor;
- på ramme alvor;
- seie noko med stort alvor;
- blande skjemt og alvor
(hard) røyndom, realitet;
rekkjevidd (2)
Døme
- uvêret tok til for alvor;
- ikkje forstå alvoret i situasjonen;
- dødsens alvor;
- blodig alvor;
- gjere alvor av noko
stø framferd;
alvorleg lag (11)
Døme
- det finst ikkje alvor i ho, ho berre tøysar;
- det gjeld å syne alvor i arbeidet

Faste uttrykk

ta på alvor
ta noko(n) høgtideleg, seriøst;
medgi tydinga, rekkjevidda av noko(n)
ta klimaendringar på alvor;
dei synest ikkje dei blir tekne på alvor;
dette er eit problem som må takast på alvor

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
1. føre (noko) med seg
2. ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
1. i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
2. samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
1. blande inn (moment til dømes)
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg
2. auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til
1. slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
2. stramme
  ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
2. hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

trugsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko ein trugar med;
trugsel (1)
Døme
- kome med trugsmål;
- gjere alvor av trugsmålet sitt;
- trugsmålet hans om å seie opp
noko som trugar;
trugsel (2)
Døme
- aksjonen er eit trugsmål mot freden

Artikkelside

gråte

gråta

verb

Opphav

norrønt gráta

Tyding og bruk

felle tårer ved sinnsrørsle (og samstundes gje frå seg klagande lyd, hikst eller hulk)

Døme

han slo seg og byrja å gråte;
dei græt over tapet av dottera;
vinnaren gret av glede;
ha behov for å gråte;
mange har gråte mykje etter den tragiske ulykka;
gråte seg i søvn;
dette er ingenting å gråte for

Faste uttrykk

ikkje vite om ein skal le eller gråte
vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon

Artikkelside

inntog

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk intoch; jamfør tog

Tyding og bruk

høgtideleg innmarsj
Døme
- sigerherren heldt inntog i byen
i overført tyding: det å vise seg eller vekse fram
Døme
- no har sommaren for alvor gjort inntog;
- juletreet var på inntog i norske heimar på 1800-talet

Artikkelside

rolle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, opphavleg ‘papirrull’; same opphav som rulle (

Tyding og bruk

person eller figur som ein skodespelar skal framstille
Døme
- få rolla som Nora i skodespelet;
- spele rolla si heilt nydeleg
- - birolle
  - filmrolle
  - hovudrolle
replikkar og moglege innslag av song og dans som ein skodespelar skal framføre i eit teaterstykke eller ein film;
rollehefte
Døme
- lære rolla si
i overført tyding: måte å framstille seg på som skil seg frå korleis ein verkeleg er
Døme
- ta på seg rolla som offer i saka
part eller del av noko med ein bestemt funksjon eller status;
oppgåve, plass
Døme
- få ei viktig rolle i prosjektet;
- media si rolle i samfunnet
- - pådrivarrolle
uskrivne reglar og mønster for vere- og handlemåte,særleg knytt til ein viss sosial posisjon eller status
Døme
- ta rolla som barnevakt på alvor
- - kjønnsrolle
  - mannsrolle
  - morsrolle

Faste uttrykk

falle ut av rolla
1. gløyme innlært rollespel;
  jamfør rolle (1, 2)
  skodespelaren fall ut av rolla og gløymde neste replikk
2. gløyme eller kome ut av ein innlært måte å vere på;
  gløyme seg, miste tråden;
  jamfør rolle (1, 5)
  dei måtte for all del ikkje falle ut av rolla som pålitelege seljarar
ha spela ut rolla si
ikkje vere viktig lenger
spele ei rolle
ha noko å seie;
påverke
det dårlege vêret kan ha spela ei rolle for dei dårlege avlingane;
det spelar inga rolle

Artikkelside

på tull

Tyding og bruk

ikkje på alvor;

Sjå: tull

Døme

ho sa det på tull

Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

som har etter måten høg vekt;
motsett lett (1)
Døme
- vere tung som bly;
- ei tung bør;
- pakken er for tung å bere;
- stein er tyngre enn vatn;
- eg er den tyngste av oss;
- kor tung er du?
- tunge metall;
- eit tungt lyft;
- bere tungt;
- vere tungt lasta;
- båten ligg tungt i sjøen
- - baktung
  - framtung
stor, massiv, tjukk;
sterk
Døme
- tunge fjell heng over garden;
- tungt bevæpna;
- tungt artilleri
djup, sterk, kraftig
Døme
- tung rus
- brukt som adverb:
  sove tungt;
  puste tungt
tyngjande, trykkjande
Døme
- tung luft;
- tungt vêr;
- tunge skattar;
- tungt ansvar;
- ansvaret kviler tungt på han
dorsk, daud, sliten
Døme
- vere tung i kroppen;
- ho var så tung i hovudet
treg til å fungere;
sein, hard, vanskeleg
Døme
- rifla er tung på avtrekkjaren;
- båten er tung å ro;
- arbeidet går tungt;
- gå med tunge steg;
- tungt føre;
- banen er tung etter regnet;
- tung musikk;
- tungt fordøyeleg mat;
- vere tung i oppfatninga;
- vere tung å få til å gjere noko
som fører mykje strev med seg;
slitsam, mødesam, stri
Døme
- tungt arbeid;
- tunge tak;
- ein tung bakke;
- det er tungt å vedgå feil;
- tung lagnad;
- ei tung sorg;
- fem tunge krigsår
- brukt som adverb:
  slite tungt
som er prega av alvor (3);
dyster, sorgsam, sturen, trist
Døme
- han er tung å vere saman med;
- tung til sinns;
- tung i hugen;
- eit tungt lynne;
- gå med tunge tankar;
- ha tunge stunder;
- ikkje ta det så tungt!
- sjå tungt på nokon;
- ei tung tidend
- - hugtung
  - sorgtung

Faste uttrykk

falle tungt for brystet
vere vanskeleg å akseptere
ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
ha tungt for
vere sein til å lære eller arbeide
guten har tungt for det;
ha tungt for å lære
med tungt hjarte
motviljug
gjere noko med tungt hjarte
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung for brystet
tungpusta
han kjende seg så tung for brystet
tung i sessen
utan tiltakslyst;
sein i vendinga;
treg
tung olje
olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt;
tungolje
tung sjø
store, kraftige bølgjer
båten stampa i tung sjø
tung staving
staving med sterkt trykk
tung å be
treg å få til å gjere noko
han er så tung å be
tunge skyer
skyer som inneheld mykje fukt
tungt narkotikum
kraftig, narkotisk stoff
tungt språk
omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
tungt stoff
1. innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
2. sterkt narkotikum

Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

vinde, vikle, sveipe
Døme
- tulle tråden på snella;
- han tulla kring ungen;
- dei tulla papir om varene
balle, pakke;
fløkje
Døme
- tulle saman kleda;
- trådane har tulla seg saman
handle dumt eller planlaust;
virre, rote, vase, surre
Døme
- tulle seg borti noko muffens;
- enn at vi tulla oss hit, da!
- eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil;
seie gale
Døme
- nei, no tullar eg visst
ikkje meine alvor;
tøyse, fjase, skjemte
Døme
- eg tullar berre;
- tulle med jentene
vere uklar i hovudet;
røre, fantasere
Døme
- liggje og tulle i ørska
kvervle;
svinge seg rundt (i dans til dømes)
røre (noko) rundt
Døme
- tulle grauten
karde
falle (over ende)
Døme
- tulle i koll
syngje utan tekst;
nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

tulle bort
1. kaste eller sløse bort
  tulle bort tida
2. rote eller somle bort
  tulle bort nøklane
tulle seg bort/vekk
gå seg vill (til dømes i skogen)
hunden har tulla seg vekk i skogen;
partiet tullar seg bort med politikken sin
tulle seg inn
1. setje seg fast
  tauet tulla seg inn i propellen
2. pakke seg inn
  tulle seg inn i eit pledd

Artikkelside

tull 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dum handling;
tøys, vrøvl
Døme
- gjere noko tull;
- finne på tull;
- slutt med dette tullet!
- det var berre tull og tøys med han;
- snakke tull
fjas, skjemt;
spøk, erting

Faste uttrykk

på tull
ikkje på alvor
ho sa det på tull

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 172 oppslagsord

alvorlig

Uttale

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

løs, laus

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dyp 2II, djup 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

mørk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå i fare for

Betydning og bruk

Eksempel

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

indikator

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

useriøs

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

svekkelse 1I

Betydning og bruk

Eksempel

ytterst

dyp 2, djup 2

stå 3

svekkelse 1

rolle 1