Artikkelside

Bokmålsordboka

indikator

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en indikatorindikatorenindikatorerindikatorene

Uttale

indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer; indikatoˊrer

Opphav

fra latin , av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lav blodprosent er en god indikator på alvorlig sykdom;
    • en indikator på konjunktursvingninger
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Eksempel
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer