Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 266 oppslagsord

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

hel, uten unntak;
i fullt omfang
Eksempel
- bruke all fritiden sin på idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldrene;
- det er tydelig for all verden;
- spise opp all maten;
- i all framtid;
- i all evighet;
- all slags folk;
- han forstod ikke alt de sa;
- hun har vært konservativ all sin tid;
- i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
- være lei av alt bråket;
- hvorfor alt dette oppstyret?
- la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
- med all mulig velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til bekymring
hva som helst;
enhver form for
Eksempel
- all mat er ikke like god;
- alle ting fikk større betydning;
- alt håp er ute;
- det går over all forstand
hver eneste;
hver og en
Eksempel
- ikke alle dager er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vært gjort i alle år;
- det er på alle måter et godt tilbud;
- se en sak fra alle sider
- brukt som substantiv:
  alle og enhver;
  alles øyne hvilte på henne;
  alle må registrere seg
brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
det hele;
det eneste
Eksempel
- alt er ikke sagt i denne saken;
- alt var bedre før;
- ikke for alt i verden!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det rareste av alt;
- være med på alt som er gøy;
- musikken betyr alt for ham;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
- vi sprang alt det vi orket;
- de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele;
alt mulig;
jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting ble bedre etterpå;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med;
avhengig av
alt etter forholdene;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all korthet ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

Artikkelside

PR

substantiv hankjønn

Uttale

peˋær

Opphav

fra engelsk, forkorting for public relations

Betydning og bruk

blest (2), publisitet;

jamfør public relations

Eksempel

drive PR;
all den gode PR-en gav nytt håp;
VM-arrangementet var god PR for landet

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra

Artikkelside

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

opprinnelig flertall av tår

Betydning og bruk

dråpe av væske som skilles ut av tårekjertelen, og som renner fra øyet ved sinnsbevegelser, smerte eller påkjenninger
Eksempel
- øynene hans ble fylt av tårer;
- hun så på det med tårer i øynene;
- han felte mange tårer på grunn av henne;
- hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
- han lo så tårene trillet;
- de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten
fuksia (1)

Faste uttrykk

felle tårer over
sørge over;
gråte
mange felte tårer over brannen
gråte sine modige tårer
gråte inderlig
spare tårene
ikke gråte uten grunn
ta til tårene
begynne å gråte
hun er lettrørt og tar ofte til tårene
tørre tårer
simulert sorg;
jamfør krokodilletåre
være oppløst i tårer
være preget av langvarig gråt;
være forgrått
barnet var fullstendig oppløst i tårer

Artikkelside

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

(bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre;
ferdselsåre;
forkortet v.
Eksempel
- utbedre veien;
- anlegge ny vei;
- veien mellom Fagernes og Lærdal;
- trafikkert vei;
- privat vei;
- asfaltere veien;
- krysse veien
- - gangvei
  - helårsvei
  - motorvei
  - riksvei
  - turvei
kjørebane, til forskjell fra fortau, veiskulder eller lignende
Eksempel
- gå ut i veien;
- sauene går midt i veien
laget eller ryddet åpning eller passasje
Eksempel
- hun brøytet seg vei gjennom folkemengden;
- løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
rute eller strekning fra et sted til et annet;
retning (1), lei (1, 1)
Eksempel
- en gate med trafikk begge veier;
- legge veien om butikken;
- oppleve noe på veien hjem;
- finne rette veien
- - hjemvei
  - skolevei
lengde (1), strekning (2);
avstand (1)
Eksempel
- ha lang vei til skolen;
- den korteste veien mellom to punkter er en rett linje
bevegelse eller gang mot et mål;
reise
Eksempel
- vi er på vei hjem;
- vi får begi oss på vei
i overført betydning: forløp eller måte å handle for å nå et mål på;
retning (2),
Eksempel
- prøve nye veier i undervisningen;
- gå veien om departementet med en sak;
- finne veien til fred
brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil;
i ord som klesvei og matvei
brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer;
i ord som luftvei (1) og urinvei

Faste uttrykk

alle veier fører til Rom
det fins mange måter å nå et mål på
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
gjøre/lage vei i vellinga
gjøre noe raskt og effektivt;
få ting unna
gå sin vei
gå vekk
gå sine egne veier
være selvstendig
gå veien
gå slik en ønsker det skal gå;
lykkes
alt går veien for henne nå
i vei
1. av gårde;
  av sted
  de la i vei;
  han skulle straks i vei
2. uten stopp;
  uhemmet
  hun snakket i vei om alt mulig;
  de skrev ivrig i vei
i veien
1. på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
  han står i veien, så jeg ser ingenting;
  ungene er alltid i veien
2. brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer eller lignende
  sykdommen kom i veien for ferieplanene våre;
  alt arbeidet kom i veien for familielivet
3. brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
  hva er i veien med deg?
  det er ingenting i veien med fantasien hennes;
  det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
ikke gå av veien for
ikke ha noe mot å gjøre noe;
ikke ha motforestillinger mot noe
han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep;
hun går ikke av veien for å si det hun mener
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være en god idé;
være bra
litt sunt folkevett er ikke av veien;
det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
legge hindringer i veien
skape problem;
skape motstand (1)
legge hindringer i veien for byutviklingen;
regelverket la mange hindringer i veien for oss
på god vei
i ferd med å bli
han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
på lang vei
på stor avstand;
i vid omkrets
vi hørte konserten på lang vei
på vei
1. på tur til;
  på reise til
  hvor er du på vei?
  hun er på vei til India
2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
  de er på vei til å skilles;
  han var akkurat på vei til å ringe deg;
  hun er på vei til å bli frisk
3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
  hun er sju måneder på vei;
  hvor langt er du på vei?
rydde av veien
1. drepe noen
  han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
2. fjerne helt
  alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til;
  testamentet ryddet all tvil av veien
skaffe til veie
få tak i
skaffe til veie penger
ta på vei
bli sint;
fare opp
han tar på vei for ingenting;
ikke ta slik på vei
veis ende
slutten, målet
komme til veis ende;
sesongen er ved veis ende

Artikkelside

taleregistrator

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

instrument i fly som tar opp og lagrer all lyd i cockpiten under en flygning

Eksempel

havarikommisjonen skal granske ferdsskriveren og taleregistratoren etter flyulykken

Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
fast, tett, stiv, uelastisk;
til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
Eksempel
- hard som stein;
- hardt metall;
- snøen var blitt hard;
- en hard seng;
- ha hard avføring;
- en hard knute;
- vi trenger et hardere materiale
kraftig, intens, vanskelig, slitsom
Eksempel
- et hardt angrep;
- hard konkurranse;
- hardt arbeid;
- sette noen på en hard prøve;
- harde tak
- brukt som adverb
  båtene støtte hardt mot hverandre;
  vestlandet er hardest rammet av uværet
som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
streng, urokkelig, stri, uvennlig
Eksempel
- han har et hardt hjerte;
- gjøre seg hard og nekte;
- få en hard medfart
- brukt som adverb
  le hardt og hånlig;
  politiet tar hardt på slike lovbrudd
som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
som tåler mye
Eksempel
- en kald og hard person
om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
Eksempel
- leve under harde kår;
- harde vilkår;
- en hard skjebne;
- det blir en hard vinter;
- det er ventet hardt vær;
- harde fakta
- brukt som adverb
  bli hardt prøvet;
  være hardt medtatt av sykdom
som tydelig bryter med en annen tilstand;
skarp
Eksempel
- en hard sving;
- en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

den harde kjerne
de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
en hard nøtt å knekke
en vanskelig oppgave
gjøre seg hard
(forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
gå hardt for seg
foregå på en voldsom måte
gå hardt ut
komme med kraftig kritikk
opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
hun går hardt ut mot justisministeren
hard valuta
1. sterkt etterspurt valuta
2. noe som er ettertraktet
  brennevin var hard valuta under krigen
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden
harde konsonanter
ustemte konsonanter;
til forskjell fra bløte konsonanter
p, t og k er harde konsonanter
harde trafikanter
bilister;
til forskjell fra myke trafikanter
hardt vann
kalkholdig vann
holde hardt
være vanskelig;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene;
oljeindustrien er ute i hardt vær
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
på/for harde livet
så fort eller mye en kan;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
hun skrev for harde livet
sette hardt mot hardt
gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
gi igjen med samme mynt
ta hardt i
overdrive (2)

Artikkelside

tørste 2

verb

Opphav

norrønt þyrsta

Betydning og bruk

være tørst (2, 1);
trenge væske
Eksempel
- de tørster i varmen;
- etter all saltmaten tørstet de etter vann
i overført betydning: ha lyst på;
lengte
Eksempel
- tørste etter suksess;
- folk tørster etter kunnskap

Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

med maksimalt innhold;
fylt (til randen)
Eksempel
- et fullt glass med vann;
- ha fullt program;
- være full av ideer;
- gjestelisten er full;
- ha hendene fulle av kopper og glass;
- bussene er fullere enn de pleier
fullstending, komplett, hel, uavgrenset
Eksempel
- oppgi fullt navn;
- være ansatt i full stilling;
- jeg mener det i fullt alvor!
- være i sin fulle rett;
- stå i full blomst;
- ha full kontroll på alle detaljene;
- være ved full bevissthet
- brukt som adverb
  stå fullt på høyde;
  tro fullt og fast på;
  ikke fullt så mye
beruset
Eksempel
- drikke seg full;
- av barn og fulle folk får en høre sannheten;
- dørgende full

Faste uttrykk

av full hals
med så mye stemme en har;
så høyt en kan
skrike av full hals
for fulle mugger
av all sin kraft;
fullt ut;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
for fullt
med alt en har;
med toppfart
hun satset for fullt på musikken;
maskinen går for fullt
fullt hus
1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
  spille for fullt hus
2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
3. beste mulige resultat
  hun skåret fullt hus
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikelig av
ha hendene fulle
ha mye å gjøre;
være travel
i fullt mål
rikelig, fullstendig
like fullt
ikke desto mindre;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
ta munnen for full
love mer enn en kan holde;
ta for sterkt i
til fulle
så det holder
rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil;
- kjøpe seg en større leilighet
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
for det meste;
til sammen;
alt i alt, stort sett
i det store og hele var festen en suksess
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

i all hast

Betydning og bruk

raskt og ofte overfladisk;

Se: hast

Eksempel

i all hast pakket de sammen og dro av gårde

Artikkelside

Nynorskordboka 266 oppslagsord

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

heil, utan unntak;
i fullt omfang
Døme
- bruke all fritida til idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldra;
- det er tydeleg for all verda;
- ete opp all maten;
- i all framtid;
- all slags folk;
- han forstod ikkje alt dei sa;
- ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
- vere lei av alt bråket;
- kvifor alt dette oppstyret?
- lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
- med all mogleg velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til å nekte
kva som helst;
kvar einaste form for
Døme
- all mat er ikkje like god;
- alle ting – allting;
- all von er ute;
- det går over all forstand;
- over all forventing
kvar einaste;
kvar og ein
Døme
- ein gong for alle;
- ikkje alle dagar er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vore gjort i alle år;
- det er eit godt tilbod på alle måtar;
- sjå ei sak frå alle sider
- brukt som substantiv
  alle må registrere seg;
  alle var der
slutt (2, forbi
Døme
- dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
det heile;
det einaste
Døme
- alt er ikkje sagt i denne saka;
- alt var betre før;
- ikkje for alt i verda!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det raraste av alt;
- vere med på alt som er gøy;
- fotballen er alt for henne;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
- kollektivt om folk
  alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
- vi sprang alt det vi orka;
- dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

all igjennom
heilt ut;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile;
alt mogleg; jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting vart slik som dei ønskte seg;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal);
dei som er rekna med
dei kom, alle saman;
kjære alle saman!
alle slag
så mange eller fleire sortar enn ventande;
all slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle;
betale éin gong for alle

Artikkelside

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

(tillaga) smal strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
ferdselsåre;
forkorta v.
Døme
- byggje veg;
- offentleg veg;
- krysse vegen;
- vegen mellom Bergen og Voss;
- byggjefelt med veg, vatn og kloakk
- - bygdeveg
  - gangveg
  - køyreveg
  - landsveg
  - riksveg
køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
Døme
- gå over vegen;
- hjorten hoppa rett ut i vegen
laga eller rydda opning eller passasje
Døme
- brøyte seg veg til baren;
- løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
- av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
retning (1), lei (1, 2)
Døme
- det er trafikk berre éin veg i denne gata;
- ta same vegen;
- finne rette vegen;
- leggje vegen om postkontoret
- - heimveg
  - skuleveg
lengd (1), strekning (2);
avstand (1)
Døme
- ha lang veg heim
rørsle eller gang mot eit mål;
reise
Døme
- det bar i veg;
- vi er på veg heim;
- følgje eit stykke på veg
i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
retning (2)
Døme
- gå vegen om departementet med ei sak;
- vegen til varig fred;
- nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte eller stil;
i ord som kledeveg og matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt;
få ting unna
gå i veg med
starte på;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
1. av garde;
  av stad
  dei la i veg;
  dei tok i veg
2. utan stopp;
  uhemma
  ho skreiv i veg;
  han snakka i veg, utan stopp
i vegen
1. på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
  barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
  fattigdomen står i vegen for utvikling;
  slepet på kjolen er i vegen
2. brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
  sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
  alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
3. brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
  det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
  kva er i vegen med deg?
  det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha noko mot å gjere noko;
ikkje ha motførestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra;
ho går ikkje av vegen for å engasjere seg
ikkje kome nokon veg
stå fast;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg;
vere bra
det er ikkje av vegen med litt samarbeid
leggje hindringar i vegen
skape problem;
skape motstand (1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand;
i stor omkrets;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
1. på ferd;
  på reise til
  kor er du på veg?
  han var på veg til skulen da eg ringde
2. i ferd med (å gjere eller bli) noko
  paret er på veg til å skilje lag;
  eg var på veg til å slå av lyset;
  ho er på veg til å bli frisk
3. brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
  ho er fem månadar på veg;
  kor langt på veg er du?
rydde av vegen
1. drepe nokon
  diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
2. fjerne heilt
  alle usemjene er rydda av vegen;
  testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende;
verksemda er ved vegs ende

Artikkelside

taleregistrator

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

instrument i fly som tek opp og lagrar all lyd i cockpiten under ei flyging

Døme

havarikommisjonen skal granske ferdsskrivaren og taleregistratoren etter flyulykka

Artikkelside

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (

Tyding og bruk

reise (1, tur (1, ekspedisjon
Døme
- byferd;
- granskingsferd;
- måneferd;
- gjere ei ferd;
- lykke på ferda!
gang, fart, rørsle, verksemd
Døme
- gje seg, ta i ferd med – byrje med;
- reven har vore på ferd(e) – har vore ute, har fare (og gjort gale);
- kva er på ferde? – kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
- det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
- det er mykje på ferd(e) (til stell) – noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd, framferd, lag, måte (1;
manér, fakte, strek
Døme
- hans milde ferd;
- vere høvisk i all si ferd;
- kva er dette for ferd(er)!
- fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
- ferder etter bjørn
følgje (2, flokk
Døme
- brudeferd;
- gravølsferd
bør (3, forde (1
Døme
- ei ferd med vatn

Faste uttrykk

fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
tida er i ferd med å endre seg

Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
fast, tett, stiv, uelastisk;
til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
Døme
- hard som stein;
- hardt metall;
- hardt brød;
- fjellbjørka er hard i veden;
- ei hard seng;
- ha hard avføring;
- ein hard knute;
- du treng eit hardare materiale
kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
Døme
- eit hardt slag;
- eit hardt åtak;
- bli sett på ei hard prøve;
- det er hard konkurranse om plassane;
- oppussing er hardt arbeid;
- få ein hard medfart;
- harde tak
- brukt som adverb
  arbeide hardt;
  støyte staven hardt mot golvet;
  nordkysten er hardast ramma av stormen
som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
streng, urokkeleg, stri, uvenleg
Døme
- ha eit hardt sinn;
- motta hard kritikk;
- han var hard med barna
- brukt som adverb
  le hardt og hånleg
som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
som toler mykje
Døme
- vere hard i hugen;
- ei hard dame
om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
Døme
- harde kår;
- ein hard lagnad;
- harde vilkår;
- det vart ein hard vinter
- brukt som adverb
  bli hardt prøvd;
  vere hardt medteken av sjukdom;
  sitje hardt i det
som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
skarp
Døme
- ein hard sving;
- dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

den harde kjernen
dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
ei hard nøtt å knekkje
ei vanskeleg oppgåve
gjere seg hard
(førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
gå hardt for seg
gå føre seg på ein hardhendt måte
gå hardt ut
kome med sterk kritikk
dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
partiet gjekk hardt ut mot forslaget
halde hardt
vere vanskeleg;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
hard valuta
1. sterkt etterspurd valuta
2. noko som er ettertrakta
  brennevin var hard valuta under krigen
harde bod
vanskelege tilhøve
der var harde bod i trettiåra
harde konsonantar
ustemde konsonantar;
til skilnad frå blaute konsonantar
p, t og k er harde konsonantar
harde trafikantar
bilistar;
til skilnad frå mjuke trafikantar
hardt vatn
kalkhaldig vatn
i hardt vêr
i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan;
alt ein orkar;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen;
vi jobbar for harde livet
setje hardt mot hardt
svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
gje att med same mynt
ta hardt i
overdrive (2)

Artikkelside

tørste 2, tyrste

tørsta, tyrsta

verb

Opphav

norrønt þyrsta

Tyding og bruk

vere tørst (1);
trenge væske
Døme
- eg tørster så i varmen;
- dei tørste etter all saltmaten;
- etter turen tørste han etter vatn
i overført tyding: ha lyst på;
lengte
Døme
- han tørste etter godord

Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
- frie borgarar;
- innbyggjarane er frie;
- landet har ein fri riksskipnad;
- den frie verda;
- frie val;
- eit av dei friaste samfunna i verda
politisk sjølvstyrt;
uavhengig
Døme
- eit fritt land;
- eitt fritt folk;
- den frie pressa
verna av lova;
trygg for åtak
Døme
- ha fritt leide
ikkje innesperra eller i fangenskap
Døme
- på fri fot
- brukt som adverb
  sleppe fri;
  setje nokon fri
utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
Døme
- fritt armslag;
- fritt farvatn;
- fri bane;
- fritt utsyn;
- på fri mark;
- i Guds frie natur
- brukt som adverb
  puste fritt;
  vekse fritt;
  falle fritt;
  garden ligg fritt til
ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
tillaten for alle;
allmenn, open
Døme
- fri konkurranse;
- den frie marknaden;
- fritt fiske;
- ynskje friare tilgjenge til alkohol;
- fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
sjølvstendig, fordomsfri
Døme
- fri oppseding;
- fri rytme;
- fri assosiasjon;
- fri fantasi;
- fri kjærleik
- brukt som adverb
  fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
uavhengig, upåverka
Døme
- ha fritt val;
- av fri vilje;
- den frie viljen;
- på fritt grunnlag;
- fri utvikling
- brukt som adverb
  kunne velje fritt;
  stille nokon fritt;
  stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
Døme
- leve eit fritt liv
- brukt som adverb
  ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
- kjenne seg fri som fuglen;
- vere fri og frank
trygg, open og direkte;
frimodig, beintfram (1)
Døme
- ha eit fritt blikk;
- føre eit fritt språk;
- det rådde ein fri tone i laget;
- vere fri av seg;
- får eg vere så fri å …
- brukt som adverb
  dette meiner eg fritt;
  snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
friteken, unnateken
Døme
- ta seg fri frå skulen;
- ha fri frå jobben;
- eg vil be meg fri;
- sleppe fri frå militæret
som unngår;
som er spart for;
kvitt (3, 1)
Døme
- gå fri all sut;
- fri for angst;
- bli fri sjukdomen
ikkje skyldig eller innblanda;
jamfør frikjenne
Døme
- kjenne nokon fri;
- dømme nokon fri
som er utan;
tom (1)
Døme
- vere fri for mat;
- det er fritt for mus no;
- boka er fri for humor
- - alkoholfri
  - feberfri
  - feilfri
  - isfri
  - rentefri
brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
trygg, sikker
- - dirkefri
  - frostfri
  - krympefri
  - rustfri
gratis
Døme
- fri kost og losji;
- fri skyss
- brukt som adverb
  få boka fritt tilsend
i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
ikkje i sambinding
Døme
- frie elektron;
- fri energi

Faste uttrykk

det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
1. fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
  verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff;
sleppe unna
ha ryggen fri
1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig

Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

som har maksimalt innhald;
fylt (til randa)
Døme
- duken er full av flekker;
- ho er full av idear;
- glaset er fullt av vatn;
- beina er fulle i myggstikk;
- magasina er fullare enn på same tid i fjor
fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
Døme
- fullt namn;
- betale full pris;
- ein modell i full storleik;
- eg har full kontroll!
- dei var alt i full gang, då eg kom;
- gje full gass;
- den heile og fulle sanninga;
- huset står i full loge
- brukt som adverb
  tru fullt og fast på;
  det er heilt og fullt mi skyld;
  ho er ikkje fullt så stor;
  det er hardt, men like fullt moro
drukken, rusa
Døme
- drikke seg full;
- skjenkje nokon full;
- vere drita full

Faste uttrykk

av full hals
med så mykje stemme ein har;
så høgt ein kan
syngje av full hals
for fulle mugger
av all si kraft;
fullt ut;
for fullt
produsere for fulle mugger
for fullt
med alt ein har;
med toppfart
ho arbeider no for fullt med saka;
produksjonen går for fullt
fullt hus
1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
  artisten samla fullt hus kvar kveld
2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
3. beste moglege resultat
  skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikeleg av
ha hendene fulle
ha mykje å gjere;
vere travel
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
like fullt
kor som er;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde;
ta for sterkt i
til fulle
så det monar
statistikken viser detaljane til fulle;
forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive

Artikkelside

två

verb

Opphav

norrønt þvá, samanheng med tvag; tvett og tvette (

Tyding og bruk

vaske

Døme

två golvet;
han tvådde kleda sine;
två seg til måltidet

Faste uttrykk

två hendene sine
(oftast i dei uoffisielle variantane toe hendene sine eller toe sine hender);
seie frå seg all skyld for noko;
fri seg frå ansvaret

Artikkelside

i all hast

Tyding og bruk

raskt og ofte overflatisk;

Sjå: hast

Døme

han las i all hast gjennom brevet

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 266 oppslagsord

all

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

PR

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

tåre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

vei, veg

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

taleregistrator

Betydning og bruk

Eksempel

hard

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tørste 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

full

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stor

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

i all hast

Betydning og bruk

tørste 2

tørste 2, tyrste

fri 2