Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

vik

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vík; jamfør vike (1

Betydning og bruk

  1. mindre område av sjø som danner en innskjæring i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Eksempel
    • viker og sund;
    • inne i vika;
    • en grunn vik;
    • ro inn i vika
  2. noe som ligner en vik (1);
    jamfør munnvik
    Eksempel
    • ha store viker over tinningene
Artikkelside

vikværsk

adjektiv

Opphav

norrønt víkverskr, etter stedsnavnet Vika

Betydning og bruk

i språkvitenskap: som gjelder dialektene i Østfold, Vestfold og Sørøst-Telemark;
Artikkelside

viksk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: som gjelder Vika, fellesnavn på distriktene rundt Oslofjorden og Skagerrak fra Aust-Agder til Göta älv i Sverige
  2. fra 1500-tallet: som gjelder Vika, navn på den sørligste delen av Østfold og den nordre delen av Bohuslän
  3. i språkvitenskap: som gjelder dialektene i Østfold, Vestfold og Sørøst-Telemark;
Artikkelside

vikamål

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på bydelen Vika (Pipervika) i Oslo og mål (2

Betydning og bruk

folkemålet i Oslo
Artikkelside

uke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vika

Betydning og bruk

  1. tidsrom på sju døgn, regnet fra og med mandag til og med søndag
    Eksempel
    • året har 52 uker;
    • i neste uke;
    • i forrige uke;
    • i slutten av uka;
    • bli værende uka ut
  2. tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
    Eksempel
    • være på ferie i to uker
  3. rekke av hverdager i en uke (1, 1);
    Eksempel
    • overgang til femdagers uke
  4. høytid, arrangement eller lignende som varer (omtrent) en uke (1, 1)

Faste uttrykk

  • til uka
    i kommende uke
    • vi skal møtes til uka
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vik

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vík; jamfør vike (1

Tyding og bruk

  1. mindre område av sjø som dannar ei innskjering i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Døme
    • vikar og sund;
    • inst i vika;
    • ei lun vik;
    • ro ut av vika
  2. noko som liknar ei vik (1);
    jamfør munnvik
    Døme
    • ha store vikar over tinningane
Artikkelside

veke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vika; samanheng med vike (1 og veksle

Tyding og bruk

  1. tidsrom på sju døgn, rekna frå og med måndag til og med søndag
    Døme
    • året har 52 veker;
    • i neste veke;
    • møtast ein gong i veka;
    • bli verande veka ut
  2. tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
    Døme
    • vere på ferie i to veker
  3. rekkje av kvardagar i ei veke (1);
    Døme
    • femdagars veke
  4. arrangement, tilskiping eller høgtid som varer (om lag) ei veke (1)

Faste uttrykk

  • til veka
    i komande veke
    • det er meldt mildvêr til veka
Artikkelside

vikværsk

adjektiv

Opphav

norrønt víkverskr, etter stadnamnet Vika

Tyding og bruk

i språkvitskap: som gjeld dialektane i Østfold, Vestfold og Søraust-Telemark;
Artikkelside

viksk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: som gjeld Vika, samnamn på distrikta kring Oslofjorden og Skagerrak frå Aust-Agder til Göta älv i Sverige
  2. frå 1500-talet: som gjeld Vika, namn på den sørlegaste delen av Østfold og nordre delen av Bohuslän
  3. i språkvitskap: som gjeld dialektane i Østfold, Vestfold og Søraust-Telemark;
Artikkelside

vikamål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på bydelen Vika (Pipervika) i Oslo og mål (2

Tyding og bruk

folkemålet i Oslo
Artikkelside

slittung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slittungar

Tyding og bruk

medlem av ein flokk med opprørarar i Vika (1217–1219)
Artikkelside

fjørskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(periode med) skifte av fjører hos fuglar
Døme
  • under fjørskiftet i sommar låg store ærfuglflokkar i vika
Artikkelside