Nynorskordboka
slittung
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein slittung | slittungen | slittungar | slittungane |
Opphav
norrønt slittungar fleirtal; sjå slitteTyding og bruk
medlem av ein oppreistflokk i Vika (1217–1219)