Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
191 treff
Bokmålsordboka
91
oppslagsord
vanntap
,
vasstap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tap av vann, særlig på grunn av fordamping eller lekkasje
;
jamfør
væsketap
Eksempel
vanntapet var stort i varmen
Artikkelside
valgnederlag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tap eller tilbakegang for et parti eller en kandidat ved et
valg
(2)
Eksempel
partiet mistet regjeringsmakten etter valgnederlaget
Artikkelside
æreskultur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kultur
(1)
der det er særlig viktig å ivareta og forsvare familiens ære og omdømme, og der tap av ære kan få store konsekvenser
Eksempel
i mange æreskulturer er unge kvinner de mest utsatte
Artikkelside
tegn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
teikn
eller
tákn
Betydning og bruk
fenomen eller foreteelse som viser eller symboliserer noe
Eksempel
gjøre korsets
tegn
;
ikke vise tegn til anger
;
det er ikke tegn til at det blir kuldegrader
;
dette er et tegn på at vi gjør noe riktig
;
visse
tegn
tyder på rekordavling
;
vise
tegn
til bedring
som etterledd i ord som
adgangstegn
kjennetegn
symbol for et betydningsinnhold, særlig om del av alfabet eller skriftsystem
Eksempel
det japanske skriftspråket har mange ulike tegn
som etterledd i ord som
bokstavtegn
runetegn
skilletegn
talltegn
håndbevegelse og
mimikk
brukt som en språklig enhet i
tegnspråk
(1)
kroppbevegelse
eller
signal brukt for å gi en kort, enkel beskjed
Eksempel
han gav tegn om at de skulle være stille
;
sjåføren gav tegn om at han skulle til venstre
varsel
(2)
Eksempel
tegn
i tiden
;
økt energinivå er et godt tegn
;
gårsdagens tap var et dårlig tegn for resten av sesongen
stjernetegn
Faste uttrykk
tegn i sol og måne
tegn som tyder på at noe kommer til å hende
Artikkelside
sørge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
syrgja
;
jamfør
sorg
Betydning og bruk
være fylt av
sorg
(1)
,
for eksempel
ved tap
eller lignende
Eksempel
sørge
over tapet av en venn
Faste uttrykk
sørge for
ha omsorg for
sørge
for barna
ta seg av (at noe går i orden)
sørge for forfriskninger
Artikkelside
tapp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tysk
Zapfen
og
engelsk
tap
Betydning og bruk
smal, kjegleforma spiss
eller
framspring
;
jamfør
istapp
pinne eller lignende til å åpne eller stenge et hull med
;
spuns
(1)
;
jamfør
tønnetapp
liten framstikkende del på tre- eller metallstykke som passer i tilsvarende hull i et annet stykke
sylindrisk del av aksling som hviler i eller dreier seg om
lager
(3)
, hengsel eller lignende
;
jamfør
veivtapp
redskap til å skjære innvendige gjenger med
;
jamfør
gjengetapp
konisk
synscelle i netthinnen som gjør at en kan se detaljer og farger
;
tappcelle
liten og kraftig skapning eller gjenstand
Eksempel
en uskyldig tapp på seks år
Artikkelside
smertelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som volder smerte
Eksempel
et
smertelig
tap
brukt som adverb:
være
smertelig
klar over manglene
Artikkelside
skadelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skaðaligr
Betydning og bruk
som volder
eller
bringer skade
eller
tap
Eksempel
skadelige
stoffer
;
få
skadelige
følger
;
være skadelig
Artikkelside
følbar
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som kan føles
;
merkbar
Eksempel
en
følbar
forandring
;
et
følbart
tap
Artikkelside
stjernesmell
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
svensk
Betydning og bruk
hard, kraftig smell
i overført betydning
: dundrende tap
;
nederlag
Eksempel
laget gikk på en stjernesmell i den siste hjemmekampen
Artikkelside
Nynorskordboka
100
oppslagsord
vinning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinningr
;
jamfør
vinne
(
3
III)
Tyding og bruk
det å tene eller
vinne
(
3
III
, 2)
noko
;
økonomisk føremon
;
forteneste
(1)
Døme
økonomisk vinning
;
berre tenkje på eiga vinning
;
konto for tap og vinning
noko som er til hjelp eller støtte
;
gagn
Døme
det er inga vinning i tiltaket
Artikkelside
måle
1
I
måla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mæla
;
av
mål
(
1
I)
Tyding og bruk
finne storleik, mengd
eller liknande
med hjelp av målereiskap
;
ta mål av
Døme
vege og
måle
;
måle
lengda og breidda på noko
;
dei
måler
temperaturen i vatnet dagleg
;
politet målte farta til 103 kilometer i timen
;
sjukepleiaren har ikkje målt blodtrykket enno
vurdere verdien av
;
verdsetje
Døme
avkasting målt i utanlandsk valuta
;
eit tap som ikkje kan målast i pengar
ha ein viss storleik eller lengd
Døme
han
måler
nesten to meter
Faste uttrykk
måle krefter
prøve styrke i konkurranse eller liknande
;
kjempe om å bli best
;
kappast
måle med auga
sjå kritisk granskande på
måle opp
finne eller fastsetje målet på noko
måle opp ei tomt
;
måle opp tre meter til kjoletøy
;
måle opp to liter vatn
måle seg med
vere jamgod med
Artikkelside
vasstap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tap av vatn, særleg på grunn av fordamping eller lekkasje
;
jamfør
væsketap
Døme
vasstapet er stort i varmen
Artikkelside
valnederlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tap eller tilbakegang for eit parti eller ein kandidat ved eit
val
(
3
III
, 2)
Døme
partiet mista regjeringsmakta etter valnederlaget
Artikkelside
krevje
krevja
verb
kløyvd infinitiv:
krevja
Vis bøying
Opphav
norrønt
krefja
Tyding og bruk
be om noko på ein myndig måte
;
forlange at noko blir gjort, sett i verk
eller liknande
;
gjere krav på
Døme
krevje betaling
;
ha noko å krevje i buet
;
krevje lydnad
;
krevje retten sin
;
dei kravde erstatning frå flyselskapet
;
kunden krev å få heve kjøpet
vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast
;
ha til føresetnad
Døme
arbeidet kravde mykje tid
;
huset krev mykje vedlikehald
vere skuld i eit stort tap
;
koste
(
1
I
, 3)
Døme
ulykka kravde fleire menneskeliv
Faste uttrykk
krevje inn
forlange at noko blir betalt
krevje inn skatt
;
laget kravde inn medlemspengar
krevje si kvinne
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje sin mann
100 reisedøgn i året krev si kvinne
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
krevje sitt
føre med seg visse krav eller utfordringar
eit stort hus med mange barn kravde sitt
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
dei gjekk seg ein tur i skogen
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
dei går til fots ned til stranda
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
vi har gått ein del på ski i påska
;
konstabelen kom gåande over torget
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
dei måtte gå ein omveg rundt huset
;
gå to steg fram
;
ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
æreskultur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kultur
(1)
der det er særleg viktig å verne og forsvare æra og omdømet til familien, og der tap av ære kan få store konsekvensar
Døme
stå opp mot æreskultur og negativ sosial kontroll
Artikkelside
æremink
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mink
(
2
II)
Tyding og bruk
tap av ære eller omdøme
;
vanære
(
1
I)
Døme
lygna er ein klar æremink for politikaren
Artikkelside
sørgje
,
sørge
,
syrgje
sørgja, sørga, syrgja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
syrgja
;
jamfør
sorg
Tyding og bruk
vere fylt av
sorg
(1)
,
til dømes
ved tap
eller liknande
Døme
ho sørgde over mannen sin
;
sørgje over tapet av ein ven
Faste uttrykk
sørgje for
ha omsorg for
sørgje for seg og sine
ta seg av (at noko går i orden)
sørgje for forfriskingar
sørgje nokon av
ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen
Artikkelside
stjernesmell
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
svensk
Tyding og bruk
hard, kraftig smell
i
overført tyding
: dundrande tap
;
nederlag
Døme
laget står i fare for å rykkje ned etter stjernesmellen
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100