Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

tinnitus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tinnire ‘ringe, ringle’

Betydning og bruk

i medisin: det å høre lyd som ikke har noen ytre kilde;

ringle seg

Betydning og bruk

slynge seg i ringer;
Se: ringle
Eksempel
  • veien ringlet seg fram

ringle 3

verb

Opphav

av ring (1

Faste uttrykk

  • ringle seg
    slynge seg i ringer
    • veien ringlet seg fram

bjelle 2

verb

Betydning og bruk

ringle med bjelle (1, 1)

ringel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • høre et svakt ringel

ringle 2

verb

Opphav

av ringe (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • ringle med et nøkkelknippe;
  • bjellene ringler
  • brukt som adjektiv:
    • ringlende bjeller

ringle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

leketøy til å ringle (2 med;
jamfør rangle (1

rangle 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

lage skramlende eller ringlende lyd;

skrangle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

noe som skrangler, særlig leke for småbarn;

Nynorskordboka 9 oppslagsord

tinnitus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tinnire ‘ringje, ringle’

Tyding og bruk

i medisin: det å høyre lyd som det ikkje er ei ytre kjelde for;

ringle 3

ringla

verb

Opphav

av ring (1

Faste uttrykk

  • ringle seg
    slyngje seg i ringar
    • vegen ringla seg fram

ringle seg

Tyding og bruk

slyngje seg i ringar;
Sjå: ringle
Døme
  • vegen ringla seg fram

ringle 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

leiketøy til å ringle (2 med;
jamfør rangle (1

rangle 2

rangla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

lage skramlande eller ringlande lyd;

ringle 2

ringla

verb

Opphav

av ringje (2

Tyding og bruk

Døme
  • ringle med eit nøkkelknippe;
  • bjøllene ringlar
  • brukt som adjektiv:
    • ringlande bjøller

ringel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ringel og skrammel

bjølle 2

bjølla

verb

Tyding og bruk

ringle med bjølle

skrangle 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

noko som skranglar, særleg leike for småbarn;