Bokmålsordboka
rangle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rangle | rangler | rangla | har rangla | rangl!rangle! |
| ranglet | har ranglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rangla + substantiv | rangla + substantiv | den/det rangla + substantiv | rangla + substantiv | ranglende |
| ranglet + substantiv | ranglet + substantiv | den/det ranglede + substantiv | ranglede + substantiv | |
| den/det ranglete + substantiv | ranglete + substantiv | |||