Bokmålsordboka
tinnitus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tinnitus | tinnitusen | tinnituser | tinnitusene |
Opphav
av latin tinnire ‘ringe, ringle’Betydning og bruk
i medisin: det å høre lyd som ikke har noen ytre kilde;