Bokmålsordboka
rangle 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rangle | ranglen | rangler | ranglene |
hunkjønn | ei/en rangle | rangla |
Opphav
av rangle (2Betydning og bruk
leketøy (for spedbarn) som rangler når en rister det