Bokmålsordboka
rangle 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rangle | ranglen | rangler | ranglene |
| hunkjønn | ei/en rangle | rangla | ||
Opphav
av rangle (2Betydning og bruk
leketøy (for spedbarn) som rangler når en rister det