Avansert søk

124 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • jeg hører en bil komme;
    • har du hørt denne sangen før?
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    1. ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    2. ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    1. være en del av;
      tilhøre (2)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    2. passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre

vikamål

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på bydelen Vika (Pipervika) i Oslo og mål (2

Betydning og bruk

folkemålet i Oslo

tur-retur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

reise fram og tilbake
Eksempel
  • direkterute til Oslo med fire tur-returer hver dag

togforbindelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forbindelse mellom to eller flere steder med jernbane;
Eksempel
  • det er god togforbindelse mellom Lillestrøm og Oslo;
  • er det togforbindelse dit?

høre hjemme

Betydning og bruk

  1. ha sitt hjem, hjemsted; høre til
    Eksempel
    • bandet hører hjemme i Oslo
  2. ha plassen sin;
    passe inn
    Eksempel
    • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
    • det hører ingen steder hjemme

sør 2, syd 2

adverb

Opphav

av norrønt komparativ syðri; jamfør søndre

Betydning og bruk

  1. i retning mot sør;
    Eksempel
    • dra sør gjennom dalen;
    • nordlendingene seilte sør til Bergen
  2. som ligger på sørsiden eller i søndre del av noe;
    Eksempel
    • Drøbak ligger sør for Oslo;
    • de slo seg til sør i landet;
    • lengst sør på øya

legge veien om

Betydning og bruk

reise innom;
Se: legge
Eksempel
  • hun legger veien om Oslo

dels … dels …

Betydning og bruk

brukt for å vise at noe gjelder for to likestilte ledd;
Se: dels
Eksempel
  • dels på nært hold, dels på avstand;
  • dels som en reell oppgave, dels som en dekkoperasjon;
  • de bodde dels i Bergen, dels i Oslo

suge

verb

Opphav

norrønt súga

Betydning og bruk

  1. dra inn gjennom munn eller nese
    Eksempel
    • suge på pipa;
    • suge inn lukten av vår;
    • mange rovdyr suger blodet av byttet sitt
  2. smatte, slikke
    Eksempel
    • suge på drops
  3. trekke til seg
    Eksempel
    • pumpa suger ikke som den skal;
    • støvsugeren suger godt;
    • mattene suger opp all fuktighet;
    • Oslo-gryta har sugd til seg folk fra hele landet;
    • suge i seg hvert ord;
    • suge til seg kunnskap
  4. Eksempel
    • sulten sugde i brystet
  5. være lite tilfredsstillende;
    vekke ubehag
    Eksempel
    • kjærlighetssorg suger

Faste uttrykk

  • ikke suge av eget bryst
    ikke finne på (noe) selv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren
  • suge på labben
    ha dårlig økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    arme ut;
    utsuge

region

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘retning’

Betydning og bruk

  1. geografisk område;
    Eksempel
    • de prøver å få til et samarbeid i Oslo-regionen
  2. særlig i sammensetninger: del av kroppen
    Eksempel
    • ha smerter i regionen rundt navlen

Faste uttrykk

  • de høyere regioner
    de høyere luftlag eller sfærer

Nynorskordboka 61 oppslagsord

flytte

flytta

verb
kløyvd infinitiv: flytta

Opphav

norrønt flytja; samanheng med flyte (1 , opphavleg ‘la flyte bort’

Tyding og bruk

  1. føre til ein annan stad
    Døme
    • flytte brikkene i ludo;
    • flytte blikket;
    • han flytter stolen nærmare;
    • dei flytta tallerkane frå bordet til kjøkenet
  2. skifte tilhaldsstad eller bustad
    Døme
    • flytte heimanfrå;
    • flytte på setra;
    • flytte inn i nytt hus;
    • skal du snart flytte?
    • han flyttar inn i barndomsheimen;
    • ho flytta frå Moss til Oslo;
    • dei har flytta frå kvarande;
    • mange arbeidsplassar er flytta ut av byen;
    • ho kjem flyttande frå byen

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • flytte på seg
    skifte bustad eller arbeid
    • det kan vere godt å flytte på seg og prøve noko anna
  • flytte saman
    bli sambuarar
  • flytte seg
    røre på seg, bevege seg
    • flytt deg!
    • regnet er venta å flytte seg nordover

postleggje, postlegge

postleggja, postlegga

verb

Tyding og bruk

Døme
  • brevet var postlagt i Oslo

jernbane, jarnbane

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

etter tysk Eisenbahn

Tyding og bruk

  1. skjenelagd bane for tog;
    Døme
    • leggje jernbane;
    • jernbana mellom Oslo og Eidsvoll vart opna i 1854
  2. Døme
    • reise med jernbane;
    • bruke jernbana til transport
  3. Døme
    • gå ned på jernbana;
    • ha kort veg til jernbane og buss
  4. organisasjon som driv transport med tog
    Døme
    • vere tilsett ved jernbana

statsinstitusjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

institusjon som er ått (og driven) av staten
Døme
  • flytte statsinstitusjonar ut frå Oslo;
  • statsinstitusjonar som Forsvaret og Vinmonopolet

vikamål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på bydelen Vika (Pipervika) i Oslo og mål (2

Tyding og bruk

folkemålet i Oslo

parallelt univers

Tyding og bruk

Sjå: parallell
  1. (førestillings)verd som liknar på vår eiga verd, men som har fundamentale forskjellar
    Døme
    • i det parallelle universet i boka er Oslo fylt av tussar og troll;
    • dei rike lever i eit parallelt univers
  2. i astronomi: førestilling om at det eksisterer mange univers, som ikkje kan observerast direkte, men som kan påverke og bli påverka av vårt univers

spartakiade

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til Spartacus, leiaren for slaveoppreisten i Italia 73–71 f.Kr.; nylaging etter olympiade

Tyding og bruk

om eldre forhold: internasjonalt idrettsstemne skipa til av venstreradikale ungdomsorganisasjonar
Døme
  • vinteren 1928 var det spartakiade i Oslo

utflytta, utflytt

adjektiv

Tyding og bruk

som har flytta vekk (frå heimstaden)
Døme
  • utflytta trønderar i Oslo;
  • utflytta bedrifter
  • brukt som substantiv:
    • dei utflytta kom heim til jul og påske

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: fara

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
    1. gå seg bort
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette

stambane

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

jernbane som er hovudsamband mellom ulike landsdelar
Døme
  • stambana mellom Oslo og Bergen