Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
63 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

ytterdør

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

dør som leder inn i eller ut av en bygning;
Eksempel
  • stå i ytterdøra og vente;
  • ytterdørene blir låst om natta
Artikkelside

stenge 2

verb

Opphav

norrønt stengja, av stang

Betydning og bruk

  1. lukke igjen (og låse)
    Eksempel
    • stenge døra
  2. bli lukket (2 og låst
    Eksempel
    • kafeen stenger klokka 20
  3. blokkere, hindre, sperre
    Eksempel
    • stenge for utsynet;
    • kryssere stengte havneinnløpet
  4. fange fisk i steng (1)
    Eksempel
    • stenge 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stenge av
    1. skru av (strøm, vann eller lignende)
    2. skille ut og sperre tilgang
      • branntomta er stengt av
  • stenge inne
    sperre inne;
    isolere
    • bli stengt inne i en celle;
    • flere biler ble stengt inne etter jordraset;
    • stenge inne følelsene
  • stenge ned
    avslutte virksomhet
    • hotellet må stenge ned
  • stenge ute
    skape hindringer for
    • bli stengt ute fra arbeidslivet;
    • stenge ute konkurrenter
Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, opprinnelig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykker
    Eksempel
    • de sprengte en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • vi sprenger ut en tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • han sprenger lenkene
  3. Eksempel
    • koalisjonen ble sprengt
  4. ødelegge ved overanstrengelse
    Eksempel
    • hun ønsker ikke å sprenge stemmen når hun synger
  5. overskride, overbelaste
    Eksempel
    • sprenge et budsjett;
    • alle hoteller er sprengt
  6. presse, trenge
    Eksempel
    • sprenge seg forbi;
    • gråten sprengte i brystet
  7. ri eller kjøre fort
    Eksempel
    • hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
  8. salte;
    Eksempel
    • sprenge fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengt torsk
  9. brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    overanstrenge seg
    • han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo
Artikkelside

ulåst

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er låst fast
    Eksempel
    • døra var ulåst
  2. som ikke har låst dør
    Eksempel
    • gå fra bilen ulåst
Artikkelside

låse seg

Betydning og bruk

Se: låse
  1. sette seg fast;
    kile seg fast
    Eksempel
    • kjeven låste seg;
    • bilen bråbremset så hjulene låste seg
  2. bli stående fast;
    binde seg
    Eksempel
    • forhandlingene har låst seg;
    • jeg vil ikke låse meg til et bestemt standpunkt på forhånd
Artikkelside

gå i lås

Betydning og bruk

Se: lås
  1. komme i låst tilstand
    Eksempel
    • bildøra gikk i lås
  2. gå som en har tenkt;
    gå i orden
  3. ikke komme seg ut av en fastlåst situasjon;
    Eksempel
    • forhandlingene gikk i lås
Artikkelside

gjemme noe bak lås og lukke

Betydning og bruk

gjemme noe på et sted som er låst;
Se: lukke
Artikkelside

lukket avdeling

Betydning og bruk

del av for eksempel fengsel eller psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at beboerne ikke kan gå ut uten tilsyn;
Se: lukke
Artikkelside

forskanse seg

Betydning og bruk

gå i dekning;
Eksempel
  • forskanse seg bak en låst dør;
  • katten forskanset seg bak sofaen
Artikkelside

forsikre seg om

Betydning og bruk

bli helt viss på;
Eksempel
  • forsikre seg om at døra er låst
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

spel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spele

Tyding og bruk

  1. uroleg rørsle;
    veksling
    Døme
    • sjå spelet av nordlyset på himmelen;
    • eit spel av fargar
  2. livleg verksemd
    Døme
    • det frie spelet på pengemarknaden
  3. Døme
    • eit spel med ord
  4. organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
    Døme
    • laget viste godt spel;
    • ballen er ute av spel
  5. sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
    Døme
    • ludo er eit spel som passar for alle
  6. musikk (1) fått fram på instrument (3)
    Døme
    • eit stemne med leik og spel
  7. aktivitet der ein satsar pengar eller liknande i von om forteneste
    Døme
    • spel på automatar
  8. leik (5) som fugl driv med i paringstida
    Døme
    • det er forbode å skyte tiur på spel
  9. Døme
    • spelet på scena var av beste merke
  10. tilgjersle
    Døme
    • det er berre spel frå hennar side
  11. einskild omgang, parti av eit spel (1
    Døme
    • vinne første spelet

Faste uttrykk

  • avtalt spel
    avtale i løynd til eigen føremon
  • drive spel med nokon
    drive ap med nokon;
    halde nokon for narr
  • fritt spel
    spelerom
    • få fritt spel;
    • gje nokon fritt spel
  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • ha ein finger med i spelet
    vere med, verke inn
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • setje på spel
    risikere å tape eller miste
    • setje livet på spel
  • setje ut av spel
    1. overrumple, distrahere
      • den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
    2. hindre i å fungere eller delta
      • kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
  • spel for galleriet
    falsk eller hyklersk framferd brukt for å gjere andre til lags
    • høyringa var eit spel for galleriet;
    • tomme ord og spel for galleriet
  • stå på spel
    vere i fare for å gå tapt
    • liv og helse står på spel
Artikkelside

leike 2

leika

verb

Opphav

norrønt leika

Tyding og bruk

  1. halde på med leik eller leikar;
    more seg
    Døme
    • leike seg;
    • leike med dokker;
    • leike blindebukk;
    • elevane leikte sisten i friminuttet;
    • dei leiker gøymsle i hagen
  2. låst som ein er eller gjer noko
    Døme
    • leike politi og røvar;
    • leike mor, far og barn
  3. vere overflatisk oppteken med
    Døme
    • leike med andre sine kjensler;
    • leike med tanken på ein amerikatur
  4. røre seg lett og raskt
    Døme
    • det leikte eit smil på leppene hennar
  5. spele på eit instrument
    Døme
    • leike på fela
  6. om visse dyr: vere i paringsspel;
    jamfør leik (5)

Faste uttrykk

  • leikande lett
    som ein leik;
    utan problem
    • arbeidet går leikande lett
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
Artikkelside

late 1

lata

verb
kløyvd infinitiv: lata

Opphav

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (3

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    gje seg ut for å vere;
    Døme
    • late som ein ikkje høyrer;
    • lat som ingenting!
    • vi berre lèt som;
    • eg lét som eg forstod kva ho meinte
  2. setje i ei viss stode;
    ha opp eller att
    Døme
    • late opp glaset;
    • lat meg i fred!
  3. gje frå seg;
    Døme
    • late frå seg garden;
    • dei har late etter seg ein formue
  4. Døme
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Døme
    • late ille over noko

Faste uttrykk

  • late nokon i stikken
    rømme frå eller svikte nokon i naud
  • late til
    gje inntrykk av;
    sjå ut til
    • han lèt til å vere dyktig i jobben;
    • ho har late til å like seg godt der
  • late vatnet
    tisse, urinere
Artikkelside

gjerast

verb

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    Døme
    • gjerast som ein er glad
  2. vere i emning, lage seg til, utvikle seg (positivt), vekse fram, mognast
    Døme
    • ungdomen gjerst;
    • osten står og gjerst
  3. Døme
    • vinteren gjerst kald

Faste uttrykk

  • gjerast på
    skape seg til;
    gjere med vilje eller på trass
    • du gjerst på å søle
Artikkelside

ytterdør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dør som leier inn eller ut av eit bygg;
Døme
  • halde ytterdøra låst;
  • isolere ytterdørene
Artikkelside

stengje, stenge 2

stengja, stenga

verb

Opphav

norrønt stengja; av stong

Tyding og bruk

  1. late att (og låse)
    Døme
    • stengje døra
  2. bli lukka (3 og låst
    Døme
    • kafeen stengjer klokka 20
  3. hindre, sperre, blokkere
    Døme
    • stengje for utsynet;
    • krigsskip stengde fjordmunningen
  4. fange fisk i steng (1)
    Døme
    • stengje 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stengje av
    1. skru av (straum, vatn eller liknande)
    2. skilje ut og sperre tilgang
      • stengje av eit område
  • stengje inne
    sperre inne;
    isolere
    • stengje inne katten;
    • bli stengd inne i arresten
  • stengje ned
    avslutte verksemd
    • stengje ned produksjonen
  • stengje ute
    lage hindringar for
    • stengje ute konkurrentar
Artikkelside

sprengje, sprenge

sprengja, sprenga

verb

Opphav

norrønt sprengja, opphavleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykke
    Døme
    • dei sprengde ei mine;
    • sprengje noko i lufta;
    • vi sprengjer ut ein tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte opp
    Døme
    • sprengje ei låst dør;
    • ho sprengjer banda
  3. Døme
    • koalisjonen vart sprengd
  4. øydeleggje med for hard røyning;
    trøytte ut
    Døme
    • ho ynskjer ikkje å sprengje stemma når ho syng
  5. overskride, overbelaste
    Døme
    • sprengje budsjettet;
    • alle hotell er heilt sprengde
  6. presse, trengje
    Døme
    • sprengje seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
  7. ri eller køyre fort
    Døme
    • ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
  8. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprengje mjølk
  9. salte;
    Døme
    • sprengje fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengd torsk
  10. brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av

Faste uttrykk

  • sprengje seg
    forrøyne seg
    • han sprengde seg på titusenmeteren
Artikkelside

ulåst

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er låst fast
    Døme
    • porten er ulåst
  2. som ikkje har låst dør
    Døme
    • eit ulåst pengeskap
Artikkelside

lukke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lukke (3

Tyding og bruk

noko til å lukke eller stengje med;

Faste uttrykk

  • gøyme noko bak lås og lukke
    gøyme noko på ein stad som er låst
  • sitje bak/under lås og lukke
    sitje i fengsel;
    sitje bak lås og slå
    • ho måtte sitje bak lås og lukke i fem år;
    • han sat under lås og lukke i lang tid
Artikkelside

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside