Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

tapestid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: varmt geologisk tidsrom etter siste istid, da havnivået og jordskorpa steg samtidig
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig
Artikkelside

jord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: klode som menneskene bor på, planeten Tellus
    Eksempel
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i en bane 36 000 km fra jorda
  2. i bestemt form entall: jordoverflaten
    Eksempel
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjør jordskorpa, og som kan dyrkes;
    Eksempel
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eie mye jord;
    • på norsk jord
  4. løse avleiringer som vekster kan leve i
    Eksempel
    • skifte jord på potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle til jorda
    mislykkes
    • alle morsomheter faller til jorda
  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • holde seg på jorda
    være jordnær
  • jevne med jorda
    legge i ruiner
  • moder jord
    jordkloden sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til en realistisk forståelse av situasjonen;
    i en nøktern tilstand
    • hun fikk meg ned på jorda;
    • laget kom raskt ned på jorda igjen etter tapet
  • stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
    finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
Artikkelside

horst

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

i geologi: del av jordskorpa som står igjen etter at terrenget omkring har sunket
Artikkelside

magmakammer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avgrenset rom i jordskorpa som inneholder magma
Artikkelside

mantel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin mantellum, opprinnelig ‘kort kappe’

Betydning og bruk

  1. dekke (1, 1) omkring en maskin(del)
  2. vaier festet til lossebom og vinsj
  3. hylle eller kappe på en skorsteinsmur
  4. del av jorda som ligger mellom jordskorpa og kjernen
Artikkelside

tektonisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin tectonicus ‘som gjelder bygging’, av gresk tektonikos av tekton ‘tømrer, byggmester’; jamfør arkitekt

Betydning og bruk

  1. som gjelder oppbyggingen av jordskorpa
    Eksempel
    • tektonisk bevegelse, jordskjelv
  2. i arkitektur og kunst: som gjelder formgivng der man bevisst smelter sammen de enkelte konstruktive leddene til en helhet
Artikkelside

mineral

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin mineral(e), av minera ‘metallåre’; beslektet med mine (2

Betydning og bruk

  1. fast, uorganisk stoff av ensartet kjemisk sammensetning som fins i jordskorpa
    Eksempel
    • bergartene er oppbygd av mineraler;
    • feltspat og kvarts er mineraler
  2. grunnstoff som en må tilføre kroppen gjennom mat og drikke
    Eksempel
    • vitaminer og mineraler er viktig for helsa vår
Artikkelside

jordsmonn

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk jard-, jordmun ‘jordeiendom’ og monn

Betydning og bruk

øverste, løse lag av jordskorpa
Eksempel
  • fruktbart jordsmonn
Artikkelside

jordskjelv

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør skjelv (2

Betydning og bruk

  1. det at utløsning av spenninger i jordskorpa forårsaker bølgebevegelser og rystelser i jorda
  2. i overført betydning: stor overraskelse
    Eksempel
    • valget var et politisk jordskjelv
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

tapestid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: varm geologisk periode etter den siste istida, da havnivået og jordskorpa steig samtidig
Artikkelside

vulkan

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av Vulcanus, namn på den romerske eldguden som ein trudde hadde smie i vulkanane

Tyding og bruk

  1. stad (ofte kjegleforma fjell) med opning i jordskorpa der magma og gass bryt fram frå det indre av jorda under utbrot;
    eldsprutande fjell
    Døme
    • det spruta eld og rann lava frå vulkanen;
    • ein slokna vulkan
  2. i overført tyding: (person med) sterke kjensler som kan gje seg kraftige uttrykk
    Døme
    • han vart ein vulkan av raseri

Faste uttrykk

  • leve på ein vulkan
    leve under svært ustabile, utrygge tilhøve
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside

seismikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk seismos ‘jordskjelv’

Tyding og bruk

  1. jordskjelvtilhøve
    Døme
    • seismikken på staden
  2. vitskap om jordskjelv og andre (naturlege eller kunstig framkalla) rørsler i jordskorpa
  3. metode til å kartleggje geologiske strukturar under sjøbotnen med å bruke lydbølgjer
    Døme
    • i oljeleitinga i havet bruker dei seismikk;
    • skyte seismikk – gjere seismiske målingar med kontrollerte eksplosjonar
Artikkelside

jord

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: kloten som menneska bur på, planeten Tellus
    Døme
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i ei bane 36 000 km frå jorda
  2. i bunden form eintal: jordoverflata
    Døme
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjer jordskorpa, og som kan dyrkast;
    Døme
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eige mykje jord;
    • gje frå seg jorda
  4. lause avleiringar som vekstar kan leve i
    Døme
    • kjøpe jord til potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle til jorda
    mislykkast
    • alle forslaga hadde falle til jorda
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • halde seg på jorda
    vere jordnær
  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til ei realistisk forståing av situasjonen;
    i ein nøktern tilstand
    • ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
  • stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
    finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
Artikkelside

magma

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘deig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

glødande, smelta bergarter i jordskorpa, til dømes lava (1)
Artikkelside

mineral

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomalderlatin mineral(e), av minera ‘metallåre’; samanheng med mine (2

Tyding og bruk

  1. fast, uorganisk stoff av einsarta kjemisk samansetning som finst i jordskorpa
    Døme
    • feltspat og kvarts er grupper av mineral;
    • bergartene er bygde opp av mineral
  2. grunnstoff som ein må tilføre kroppen gjennom mat og drikke
    Døme
    • bær inneheld rikeleg med vitaminar og mineral
Artikkelside

metamorf

adjektiv

Opphav

av meta- og -morf

Tyding og bruk

om bergart: som er endra i struktur på grunn av skiftingar i trykk og temperatur inne i jordskorpa
Artikkelside

horst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

i geologi: del av jordskorpa som står att etter at terrenget omkring har sokke ned
Artikkelside

jordsmon, jordsmonn

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk jard-, jordmun ‘jordeigedom’ og mon

Tyding og bruk

øvste, lause lag av jordskorpa
Døme
  • jordsmonet er godt
Artikkelside
Side 1 av 3