Bokmålsordboka
horst
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en horst | horsten | horster | horstene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
i geologi: del av jordskorpa som står igjen etter at terrenget omkring har sunket