Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
284 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
pitle seg ...
Betydning og bruk
skynde seg
;
Se:
pitle
Eksempel
pitle seg heim
Artikkelside
i hør og heim
Betydning og bruk
meningsløst
;
bort i veggene
;
Se:
hør
Eksempel
et regelverk som var helt bort i hør og heim
Artikkelside
pitle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
pilte
Eksempel
pitle av gårde
Faste uttrykk
pitle seg ...
skynde seg
pitle seg heim
Artikkelside
hør
1
I
substantiv
ubøyelig
Opphav
beslektet med
horg
Faste uttrykk
i hør og heim
meningsløst
;
bort i veggene
et regelverk som var helt bort i hør og heim
Artikkelside
hjem
2
II
,
heim
3
III
adverb
Opphav
norrønt
heim
Betydning og bruk
til hjemmet eller hjemstedet
Eksempel
være på tur
hjem
;
når kommer du
hjem
?
følge noen
hjem
til hjemlandet
Eksempel
ta
hjem
varer fra USA
;
dra
hjem
til Norge
til
himmelen
Eksempel
gå hjem til Gud
Faste uttrykk
gå hjem
slå godt an
et budskap som går hjem hos velgerne
ikke mye å skrive hjem om
ikke noe å skryte av
ta hjem seieren
vinne
Artikkelside
trollheim
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
heim
(
1
I)
Betydning og bruk
sted der
trollene
hører hjemme
;
eventyrverden
(1)
Artikkelside
ordfører
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som fører ordet på vegne av en gruppe,
for eksempel
i en nasjonalforsamling
;
jamfør
saksordfører
øverste tillitsmann i en norsk kommune
Eksempel
ordføreren i Heim kommune
Artikkelside
Nynorskordboka
277
oppslagsord
heimtur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ferd som fører heim
;
heimreise
;
jamfør
tur
(
1
I
, 2)
Døme
heimturen tok lengre tid enn dei rekna med
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
;
eg er i finare form no
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
;
ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
rett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
ikkje bogen
;
bein, rak
;
oppreist
(
2
II)
Døme
ei rett linje
;
rett til vêrs
;
rett i ryggen
;
stikke ut ein rettare trasé
;
dei kom ikkje den rettaste vegen
i samsvar med reglar eller lover
;
feilfri, korrekt
;
høveleg, passande
Døme
finne det rette svaret
;
rekneskapen var rett
;
finne det rette ordet
;
vere på rett veg
;
i rett tid
;
sjå kva som er rangt og rett
;
vere av rette slaget
;
vere på rette sida av lova
brukt som adverb:
skrive rett
;
løyse oppgåva rett
;
hugse rett
;
alt gjekk rett for seg
som snur den vanlege eller fine sida ut
;
ikkje
vrang
(1)
Døme
den rette sida av duken
om
maske
(
2
II)
: som ein lagar ved å trekjje tråden gjennom ei lykkje frå framsida
;
til skilnad frå
vrang
(2)
Døme
strikke rette og vrange masker
rettvis
;
sømeleg, høveleg
;
rettkomen
Døme
det er rett og rimeleg
;
stri for det rette
normal
(
2
II
, 2)
;
med sine fulle fem
Døme
han er ikkje rett i hovudet
brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot
;
direkte
Døme
rett opp
brukt som adverb:
like
(
4
IV
, 4)
Døme
rett utanfor
brukt som adverb: svært
;
nokså
Døme
rett lenge
;
rett stor
;
rett ofte
Faste uttrykk
gå rett heim
slå godt an
moteshowet gjekk rett heim
rett og slett
beintfram
det du seier, er rett og slett løgn
rett som det var
med eitt
;
brått
Artikkelside
stølshelg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: kveld og natt føre
bufardagen
da heile huslyden var samla på
stølen
(
1
I)
for å følgje feet heim
Artikkelside
trå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrá
Tyding og bruk
gjerne vilje ha
;
ha hug på
;
lengte
,
stunde
(1)
Døme
trå etter ære
;
kyrne trår heim
Artikkelside
litt
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
lítt
, samandrege av
lítit
‘lite’
Tyding og bruk
ikkje mykje, noko, ein del
Døme
drikke litt vatn
;
litt pengar
ofte
substantivisk
:
dei fekk berre litt av arven
;
han er litt av ein snobb
–
ofte: ein stor snobb
;
litt etter litt, litt etter kvart, litt om senn
–
smått om senn, gradvis
adverb
:
Døme
litt annleis
;
litt for mykje
;
vent litt!
–
vent ei lita stund!
litt før, etter
;
for litt sidan
Faste uttrykk
litt av kvart
mangt slag
;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
om litt
om ei lita stund
møtet byrjar om litt
;
om litt kjem more heim att
Artikkelside
vilje
2
II
vilja
verb
kløyvd infinitiv:
vilja
Vis bøying
Opphav
norrønt
vilja
Tyding og bruk
brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til
;
ynskje, ha hug til
Døme
ho veit ikkje kva ho vil
;
dei vil at eg skal kome
;
eg vil heim no
;
dei ville helst på hytta i ferien
;
gjer som du vil
;
no vil eg ikkje meir
;
eg har vilja dette lenge
brukt som adjektiv:
det var vilja verk
;
vilja drap
brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål
;
prøve på
Døme
kva vil du med dette?
eg vil deg ikkje vondt
;
kva vil de her?
det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
ha lyst til eller på
;
ha hug til, ynskje
Døme
eg korkje kan eller vil hjelpe deg
;
eg vil ha mat
;
alltid vilje vere best
;
vil du ha litt kaffi?
eg vil klare det sjølv
;
når vil du ha besøk?
dei vil hjelpe oss med flyttinga
brukt om framtid: kome til å
Døme
det vil snart syne seg
;
dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye
;
dei vil eingong angre det
;
ho vil klare seg heilt fint på eiga hand
;
det vil ikkje bli noko problem, trur eg
brukt om tenkte tilfelle:
Døme
det ville vere godt om han kom
;
kva ville du gjort?
var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det
;
kva ville folk tru om dei såg oss no?
berre han ville ringje tilbake snart!
få til
;
klare
(
3
III
, 1)
,
greie
(
3
III
, 2)
Døme
bilen ville ikkje rikke seg
;
klokka vil ikkje gå lenger
;
det vil seg ikkje for dei
brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
Døme
det vil helst gå godt
;
eg vil tru at du kjem
;
eg vil tippe at heimelaget vinn
Artikkelside
rekkje
3
III
,
rekke
4
IV
rekkja, rekka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rekja
Tyding og bruk
strekkje kroppsdel ut (i full lengd)
;
rette
(
2
II
, 2)
Døme
ho
rekkjer
fram handa
;
rekkje
tunge
;
mange hadde rekt opp handa allereie før spørsmålet vart stilt
gje nokon noko med utstrekt arm
Døme
rekk meg fatet!
han rekte flaska til mora
følgje ei rekkje av noko
Døme
rekkje
vegen etter nokon
;
rekkje
tankane attende
gå i
rekkje
(
1
I
, 1)
;
gå seint, rusle
Døme
kyrne rekte heim
Faste uttrykk
rekkje opp
løyse opp strikketøy
eller liknande
ved å dra ut tråden
ho har rekt opp det ho har strikka
Artikkelside
reise
3
III
reisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
bryte opp
;
fare av stad
;
dra
(17)
Døme
dei reiser snart
;
ho er reist frå mannen sin
;
vi reiste heim i går
kome bort
;
smelte
(
3
III
, 2)
,
tine
(
2
II
, 2)
Døme
snøen har reist
vere på reise
;
fare
(
2
II
, 1)
Døme
reise rundt i verda
;
eg liker best å reise med tog
;
dei reiser til varmare strok så ofte dei kan
;
vi har vore ute og reist
om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
Døme
han reiser i skotøy
Faste uttrykk
reise lett
ha lite bagasje
reise med
ta med seg noko
;
stele
reise sin veg
dra frå nokon eller noko
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
Artikkelside
vanrøkt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vanrǿkt
Tyding og bruk
manglande eller dårleg stell
;
vanstell
,
forsøming
Døme
vanrøkt av hus og heim
Artikkelside
1
2
3
…
28
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100