Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

tilbe

verb

Opphav

etter tysk anbeten

Betydning og bruk

  1. vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen;
    Eksempel
    • tilbe hellige steiner;
    • de sang lovsanger og tilbad Gud
  2. i overført betydning: se veldig opp til;
    være sterkt forelsket i
    Eksempel
    • tilbe en kvinne

tro 5, tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; beslektet med tro (1 og tro (4

Betydning og bruk

  1. holde for sant eller sannsynlig;
    anta
    Eksempel
    • jeg tror det blir regn;
    • du skal vite, ikke tro;
    • det er bare noe du tror;
    • det gikk raskere enn jeg trodde;
    • jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få oppleve noe slik
  2. forestille seg;
    tenke seg;
    mene
    Eksempel
    • jeg skulle tro det ville hjelpe litt;
    • du kan tro det smakte godt;
    • det hadde jeg ikke trodd om deg;
    • tro godt om noen
  3. ha tiltro til;
    stole på
    Eksempel
    • en skal ikke tro alt en hører;
    • jeg trodde ikke mine egne øyne;
    • tro på det gode i menneskene;
    • tro det den som vil;
    • de trodde henne på hennes ord
  4. være sikker på at noe guddommelig eksisterer;
    være kristen;
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • den som tror, skal ha evig liv
  5. være overbevist om at noe overnaturlig fins
    Eksempel
    • barna trodde på julenissen
  6. brukt i infinitiv for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • tro om det blir regn?
    • blir det regn, tro?

predikat

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin praedicatum

Betydning og bruk

  1. i logikk: det som utsies om subjektet i et utsagn
  2. i språkvitenskap: setningsdel som sier noe om subjektet, og som er satt sammen av verbalet (1 med eventuelle utfyllinger, som objekt, predikativ eller adverbial
    Eksempel
    • i ‘mannen forsvant raskt’ er ‘forsvant raskt’ predikat
  3. i språkvitenskap: tidligere betegnelse for verbal (1
  4. tillagt egenskap, nærmere karakteristikk (1)
    Eksempel
    • Jesus gav seg selv et guddommelig predikat

guddommelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder en gud;
    som gjelder Gud
    Eksempel
    • guddommelig kraft;
    • tro på guddommelig inngripen
  2. praktfull, storartet, herlig;
    Eksempel
    • en guddommelig skjønnhet;
    • guddommelig musikk
    • brukt som adverb
      • more seg guddommelig

hellig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra norrønt heilagr; beslektet med hel (2

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    1. det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    2. rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

åpenbare seg

Betydning og bruk

  1. komme til syne
    Eksempel
    • landsbyen åpenbarer seg i fjellsiden
  2. om guddommelig eller overnaturlig vesen: gjøre seg synlig
    Eksempel
    • Den hellige ånd åpenbarte seg for disiplene

profeti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. forkynnelse av en guddommelig åpenbaring

Faste uttrykk

  • selvoppfyllende profeti
    det at forventninger til at noe bestemt skal skje, medvirker til at det faktisk skjer

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynner, sannsiger’

Betydning og bruk

  1. person som står fram som sendebud for en guddommelig makt
  2. talsperson for nye ideer
    Eksempel
    • være profet for en ny livsstil
  3. person som forutsier framtiden;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeder andre bevisst
  • ingen blir profet i sitt eget land
    det er vanskelig å få anerkjennelse på sitt hjemsted eller i sin egen krets

herlighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. prakt og skjønnhet (som vitner om noe guddommelig);
    Eksempel
    • og Herrens herlighet lyste om dem;
    • kong Salomo i all sin herlighet
  2. det at noe er herlig (1);
    overdådighet, rikdom
    Eksempel
    • leve i herlighet og glede;
    • all jordens herlighet
  3. noe som er herlig (1)
    Eksempel
    • skiføret var ypperlig da vi startet, men herligheten varte ikke lenge
  4. utnyttbar verdi eller rettighet (som hører til en eiendom)
    Eksempel
    • kjøpe gården med tilliggende herligheter
  5. brukt som interjeksjon for å uttrykke glede, overraskelse, ergrelse eller annen sinnsstemning
    Eksempel
    • herlighet for en forestilling!
    • herlighet så barnslige dere er!

Faste uttrykk

forklare

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre klar’; jamfør for- (2

Betydning og bruk

  1. gjøre tydelig og forståelig;
    greie ut, opplyse, kommentere
    Eksempel
    • hun er flink til å forklare;
    • han forklarte dem framgangsmåten;
    • kan du forklare henne det?
    • det forklarer saken
  2. gi en strålende og guddommelig glans;
    gjøre lysende eller klar;
    • brukt som adjektiv
      • han steg opp, ren og forklaret

Faste uttrykk

  • forklare seg
    gi forklaring på noe en har gjort;
    gjøre greie for seg
    • forklar deg!
    • forklare seg for politiet

Nynorskordboka 0 oppslagsord