Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1236 treff
Bokmålsordboka
607
oppslagsord
på trass
Betydning og bruk
bare av stahet eller for å terge
;
uten god grunn
;
Se:
trass
Eksempel
gjøre noe på trass
;
søle på trass
;
snakke dialekt på trass
Artikkelside
trekkplaster
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plaster innsatt med stoffer som trekker ut materie i byller
i overført betydning
: person eller annet som på grunn av sin popularitet lokker folk til seg
;
attraksjon
(2)
Eksempel
festivalen har mange trekkplastre på plakaten
;
verdensrekordholderen er stevnets største
trekkplaster
Artikkelside
traumatisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er oppstått på grunn av ett
eller
flere
traumer
Eksempel
traumatisk
nevrose
som fører til et traume
Eksempel
en
traumatisk
opplevelse
Artikkelside
traume
,
trauma
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
trauma
‘sår’
Betydning og bruk
hendelse eller opplevelse som har psykiske skadevirkninger
Eksempel
slite med angst og traumer etter ulykken
;
krigen er et nasjonalt traume
kroppslig skade på grunn av enkeltstående tilfelle av ulykke
eller
vold
Eksempel
bli påført traumer mot hodet
Artikkelside
trass
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
tross
(
1
I)
Betydning og bruk
oppsetsig og gjenstridig holdning
Eksempel
vise
trass
Faste uttrykk
på trass
bare av stahet eller for å terge
;
uten god grunn
gjøre noe på trass
;
søle på trass
;
snakke dialekt på trass
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
brukt som substantiv:
det er noe i veien med bilen
;
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det er
noen
som spør etter deg
;
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
;
en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en
;
en nokså stor
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
slakte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
slachten
, av
slan
‘slå’
Betydning og bruk
avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukes til mat
Eksempel
slakte
grisen til jul
;
laksen ble slaktet rett på båten
drepe eller myrde brutalt og hensynsløst
Eksempel
hele landsbyen ble
slaktet
av opprørerne
kritisere svært hardt
;
nedsable
(1)
Eksempel
forestillingen ble
slaktet
av kritikerne
;
opposisjonen slakter regjeringens forslag
hogge opp eller dele opp noe og selge det som er av verdi
Eksempel
banden stjal biler og
slaktet
dem
;
utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å
slakte
den
Faste uttrykk
slakte ned
drepe en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr
på grunn av
sykdom
og lignende
de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke
Artikkelside
stamme
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stama
;
beslektet
med
stam
(
2
II)
og
stemme
(
3
III)
Betydning og bruk
tale støtvis, hakkende og usikkert ofte på grunn av nervøsitet
eller lignende
;
stotre
Eksempel
bli nervøs og begynne å hakke og
stamme
tale støtvis og gjenta stavelser på grunn av
talevanske
Eksempel
barn som
stammer
, blir ofte ertet
Artikkelside
tannverk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
smerte på grunn av betennelse eller lignende i tann
;
tannpine
;
jamfør
verk
(
1
I
, 1)
Artikkelside
tannråte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skade på tennene på grunn av syre fra bakterier
;
karies
Artikkelside
Nynorskordboka
629
oppslagsord
helseproblem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
problem med eller trugsmål mot
helsa
(
1
I)
Døme
ha diabetes og andre helseproblem
;
han har slite med helseproblem heile livet
;
ho måtte slutte i jobb på grunn av helseproblema
;
fedme er eit aukande helseproblem i mange land
Artikkelside
på trass
Tyding og bruk
berre av einvise eller for å terge
;
utan god grunn
;
Sjå:
trass
Døme
gjere noko på trass
;
somle på trass
Artikkelside
trass
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sta
(2)
og
stri
(
2
II
, 3)
haldning
;
eigenvilje
,
strilynne
Døme
vise trass
;
gjere noko på trass
Faste uttrykk
på trass
berre av einvise eller for å terge
;
utan god grunn
gjere noko på trass
;
somle på trass
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
ingen
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
engi, enginn
Tyding og bruk
ikkje noko eller nokon
;
ikkje ein
Døme
han kom ingen veg
;
det er inga sak
;
ingen av dei kom
;
inkje problem er for stort
;
ho hadde ingen stader å vere
brukt som substantiv:
ingen hadde gjort det før
;
som om inkje var hendt
Faste uttrykk
gjere om inkje
oppheve
;
nullstille
vedtaket vart gjort om inkje
gjere til inkjes
øydeleggje, oppheve
ikkje for inkje
med god grunn
;
ikkje for ingenting
det var ikkje for inkje han kvidde seg
ingen nemnd, ingen gløymd
vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
ingen ting
ikkje noko
;
ingenting
(
2
II)
ho visste ingen ting
om inkje
over styr
det gjekk om inkje
på ingen måte
slett ikkje
Artikkelside
slakte
slakta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
slachten
, av
slan
‘slå’
Tyding og bruk
avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
Døme
slakte grisen til jul
;
laksen blir slakta i båten
drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
Døme
heile folket vart slakta
kritisere særs hardt
;
nedsable
(1)
Døme
avisene slakta framsyninga
;
leiinga slaktar forslaga
hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
Døme
banden stal bilar og slakta dei
;
dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne
Faste uttrykk
slakte ned
drepe ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom
eller liknande
heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom
Artikkelside
standsskilnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skilnad i
stand
(
1
I
, 2)
, mellom stender
Døme
dei fkk ikkje gifte seg på grunn av standsskilnadene
Artikkelside
stamme
3
III
stamma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stama
;
samanheng
med
stam
(
2
II)
Tyding og bruk
tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet
eller liknande
;
stotre
Døme
bli nervøs og byrje å hakke og
stamme
tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av
talevanske
Døme
barn som stammar, blir ofte erta
Artikkelside
spå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spá
;
samanheng
med
latin
specere
‘sjå’
Tyding og bruk
seie føreåt kva som skal hende i framtida (på grunn av overnaturlege evner)
Døme
ei kjerring for rundt og spådde folk
;
profeten spådde endetida
;
spå i kaffigrut
;
kva spår stjernene om framtida mi?
bere bod om
;
varsle
(3)
Døme
ho blir spådd ei stor framtid
;
det er spådd snø til natta
;
det spår regn når svalene flyg lågt
ha ei viss meining
;
tru, rekne med
Døme
eg spår ho er komen
Artikkelside
trafikkork
,
trafikk-kork
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at motorkøyretøy ikkje kjem vidare
på grunn av
trafikkaos
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 63
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100