Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1320 treff
Bokmålsordboka
659
oppslagsord
spare tårene
Betydning og bruk
ikke gråte uten grunn
;
Se:
tåre
Artikkelside
mye skrik og lite ull
Betydning og bruk
Se:
mye
,
skrik
,
ull
store anstrengelser uten nyttige resultater
Eksempel
på dugnaden var det mye skrik og lite ull, så de måtte gjøre alt arbeidet om igjen noen uker senere
mye oppstyr uten særlig grunn
Eksempel
ryktene om at filmskuespilleren kom til bygda var mye skrik og lite ull
Artikkelside
ull
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ull
Betydning og bruk
hår på
eller
av sau (og visse andre dyr)
Eksempel
klippe ulla av sauen
som etterledd i ord som
alpakkaull
angoraull
lammeull
garn, stoff eller plagg som er laget av
ull
(1)
Eksempel
genseren er strikket i
ull
;
de anbefaler å kle seg med ull innerst
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner masse av hår, tråder
eller
fibrer som ligner på
ull
(1)
som etterledd i ord som
bomull
stålull
treull
Faste uttrykk
av samme ulla
av samme (tvilsomme) slaget
de to partiene er av samme ulla
mye skrik og lite ull
store anstrengelser uten nyttige resultater
på dugnaden var det mye skrik og lite ull, så de måtte gjøre alt arbeidet om igjen noen uker senere
mye oppstyr uten særlig grunn
ryktene om at filmskuespilleren kom til bygda var mye skrik og lite ull
Artikkelside
ukulele
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom engelsk, fra hawaiisk ‘loppe’
på grunn av
fingerbevegelsene
Betydning og bruk
liten gitar med fire strenger
Artikkelside
tvangstrekk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tvungent
trekk
(
2
II
, 7)
i lønn eller annen inntekt, ofte
på grunn av
gjeld
Artikkelside
til
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Betydning og bruk
brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
jeg kjørte til byen
;
vi skal reise til Tromsø
;
du må gå
til
tannlegen
;
jeg skal følge deg
til
døra
;
de dro fra sted
til
sted
;
hun spilte ballen til keeperen
brukt som adverb:
publikum strømmet til
;
mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
du må ta av til venstre
;
jeg våknet til en ny dag
;
hun snudde ryggen
til
meg
;
han nikket
til
naboen
;
huset har utsikt
til
sjøen
;
vi stod ansikt
til
ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
hun kommer til å bli til noe stort
;
de så tegn
til
bedring
;
trollet ble til stein
brukt som adverb:
pasienten friskner til
;
dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
de står til rådighet
;
huset er til leie
;
mange var til stede
brukt som adverb:
butikken holder til i sentrum
;
hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
krigen varte fra 1940
til
1945
;
hun jobber fra ni til fem
;
vinden vekslet fra frisk bris
til
liten kuling
;
turen tar to til tre timer
;
barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
tomta strekker seg ned
til
vannkanten
;
jeg stod i vann
til
knærne
;
summen er avgrenset oppover
til
kr 70 000
;
vi lovet å elske og ære hverandre
til
døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
alt
til
sin tid
;
de begynner på skolen til høsten
;
jeg er ferdig til 17. mai
;
skal vi møtes i morgen
til
samme tid?
jeg forstår meg ikke på ungdommen nå
til
dags
;
slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
studentene leste til eksamen
;
han har fått en bok
til
gjennomsyn
;
dette er et redskap
til
å grave med
;
det ringte inn
til
skoletimen
;
vi kledde oss
til
fest
;
jeg har
til
hensikt å dra tidlig
;
jeg prøvde å utnytte situasjonen
til
egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
denne døra er
til
å låse
;
snart er han i stand
til
å sykle alene
;
heldigvis hadde hun mot
til
å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
han hadde god grunn
til
å gråte
;
slurv var årsaken til ulykken
;
hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
du hører
til
hos oss
;
han knyttet seg
til
stefaren
;
hun er veldig bundet
til
bestemoren
;
de tar gjerne en dram
til
maten
;
det ligger
til
slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
du er for liten til å være oppe så lenge
;
maten er for god til å kastes
;
han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
har du nøkkel til kontoret?
han er far til to
;
det er hunden
til
naboen
brukt i en del i faste
uttrykk
med
genitiv
Eksempel
det er på tide å gå til sengs
;
vi satt lenge til bords
;
i påsken skal vi til fjells
;
vi klarer ikke å gjøre alle
til
lags
;
de har bare maskinen
til
låns
;
hytta er
til
salgs
;
kjøretøyet gikk like godt både
til
lands og
til
vanns
;
dette får vi ha
til
gode
;
heldigvis kom brillene mine
til
rette
Faste uttrykk
få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass
;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
gi noe eller noen et slag
han slo til meg
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
politiet slo til mot demonstrantene
hende plutselig
;
inntreffe
det slo til med kulde
gjøre noe på en (uventet) flott måte
han slo til med tre mål på ni minutter
akseptere et tilbud
;
godta, si ja
vi slo til og kjøpte huset
gå i oppfyllelse
;
bli som ventet
prognosene har slått til
gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
vise til
peke på
;
oppgi (som kilde
eller lignende
)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars
;
de kunne vise til svært gode resultater
;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere
;
forekomme
reglene er til for å følges
;
bøkene er bare til pynt
;
gleden over bare å være til
Artikkelside
tidssparing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å spare tid
;
tidsbesparelse
(1)
Eksempel
han handler på nettet på grunn av pris og tidssparing
mengde tid en sparer
;
tidsbesparelse
(2)
Eksempel
brua gir en tidssparing på en halv time
Artikkelside
uviss
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som tviler eller nøler
;
tvilende,
tvilrådig
,
usikker
(4)
Eksempel
hun ble stående
uviss
foran døra
;
være uviss på seg selv
;
bli litt uviss
som en ikke kan vite noe om
;
uavklart
,
usikker
(2)
Eksempel
framtiden er uviss
;
de gikk sin vei,
uvisst
av hvilken grunn
Artikkelside
slakte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
slachten
, av
slan
‘slå’
Betydning og bruk
avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukes til mat
Eksempel
slakte
grisen til jul
;
laksen ble slaktet rett på båten
drepe eller myrde brutalt og hensynsløst
Eksempel
hele landsbyen ble
slaktet
av opprørerne
kritisere svært hardt
;
nedsable
(1)
Eksempel
forestillingen ble
slaktet
av kritikerne
;
opposisjonen slakter regjeringens forslag
hogge opp eller dele opp noe og selge det som er av verdi
Eksempel
banden stjal biler og
slaktet
dem
;
utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å
slakte
den
Faste uttrykk
slakte ned
avlive en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr
på grunn av
sykdom
og lignende
de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke
Artikkelside
slakte ned
Betydning og bruk
avlive en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr
på grunn av
sykdom
og lignende
;
Se:
slakte
Eksempel
de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke
Artikkelside
Nynorskordboka
661
oppslagsord
ukulele
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
hawaiisk
‘loppe’
på grunn av
fingerrørslene
Tyding og bruk
liten gitar med fire strenger
Artikkelside
tvangstrekk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tvunge
trekk
(
2
II
, 7)
i løn eller anna inntekt, ofte
på grunn av
gjeld
Artikkelside
til
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
ho køyrde ungane til skulen
;
dei reiste til Arendal
;
du må gå til dokteren
;
han følgde henne til døra
;
dei drog frå stad til stad
;
han spelte ballen til spissen
brukt som
adverb
:
folk strøymde til
;
mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
ta av til høgre ved det gule huset
;
dei veik til sides
;
eg vakna til ein ny dag
;
dei synte til ei tidlegare sak
;
ho smilte til kollegaen
;
han snudde ryggen til dei
;
huset har utsyn til sjøen
;
brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
vinden auka frå liten kuling til full storm
;
han vil bli til noko stort
;
dei såg teikn til betring
;
trollet vart til stein
brukt som adverb:
pasienten frisknar til
;
isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
kontoret står til rådvelde
;
huset er til leige
;
mange var til stades
brukt som adverb:
det står bra til med henne
;
dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
han arbeidde frå sju til tre
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
vi har budd her frå 2013 til i dag
;
kontoret er ope frå ti til to
;
reisa tek to til tre timar
;
deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
åkeren når ned til elva
;
eg stod i vatn til knea
;
eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
alt til si tid
;
vi blir ferdige til våren
;
dei flyttar inn til jul
;
kan du vente til seinare?
dei møttest til same tid kvar dag
;
eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags
;
slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
ho fekk boka til gjennomsyn
;
eg treng ein reiskap til å grave med
;
vi kledde oss til fest
;
har du pengar til taxi?
dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
kommoden har ein skuff til å låse
;
er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
episoden var opphav til mykje krangling
;
han hadde god grunn til å gråte
;
ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
eg høyrer til her
;
eleven knytte seg til læraren
;
ho er veldig bunden til bestemora
;
vi drikk vatn til maten
;
han blir rekna til familien
;
det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
du er ikkje gammal nok til å vere med
;
jakka er for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
har du nøkkelen til huset?
ho er mor til jenta
;
det er hunden til naboen
Døme
han ligg til sengs med influensa
;
no må de setje dykk til bords
;
det kom framande til gards
;
vi reiser til fjells i helga
;
vi har hytta til låns
;
bilen er til sals
;
eg har løn til gode
;
heldigvis kom dei til rette
;
flekken kom til syne i dagslys
Faste uttrykk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei
;
frukten var berre til pynt
;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på
;
gje opp (som kjelde
eller liknande
)
dei viste til særs gode resultat
;
han viser til statistikk
Artikkelside
tidssparing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å spare tid
Døme
han handlar på nettet på grunn av pris og tidssparing
mengd tid som ein sparer
Døme
brua gjev ei tidssparing på ein halv time
Artikkelside
standsskilnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skilnad i
stand
(
1
I
, 2)
, mellom stender
Døme
dei fkk ikkje gifte seg på grunn av standsskilnadene
Artikkelside
vadestad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grunn stad i ei elv, ein bekk
eller liknande
der ein kan va over
Artikkelside
uvesen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
noko forkasteleg eller fælt
;
uskikk
,
styggedom
Døme
uvesenet med å leggje att skrot i naturen
;
få bukt med uvesenet
spetakkel
(1)
,
ståk
(1)
Døme
det er inga grunn til å lage uvesen over ein slik filleting
Artikkelside
for
7
VII
konjunksjon
Tyding og bruk
jamstillande
konjunksjon
ved grunn, årsak (svarer til
fordi
)
Døme
han låg, for han var sjuk
understillande
konjunksjon
;
fordi
Døme
takk for du sa det
for at
du har fått vitet for du skal bruke det
Artikkelside
slakte
slakta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
slachten
, av
slan
‘slå’
Tyding og bruk
avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
Døme
slakte grisen til jul
;
laksen blir slakta i båten
drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
Døme
heile folket vart slakta
kritisere særs hardt
;
nedsable
(1)
Døme
avisene slakta framsyninga
;
leiinga slaktar forslaga
hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
Døme
banden stal bilar og slakta dei
;
dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne
Faste uttrykk
slakte ned
avlive ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom
eller liknande
heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom
Artikkelside
flot
3
III
,
flòt
3
III
,
flott
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
ikkje på grunn
;
flytande
Døme
båten er
flot
;
få skipet flott
Artikkelside
1
2
3
…
67
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
67
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100