Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

avkrefte

verb

Opphav

jamfør kraft (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sykdommen avkreftet henne
    • brukt som adjektiv:
      • han var blek og avkreftet etter anstrengelsen
  2. Eksempel
    • avkrefte et rykte;
    • mistanken om alvorlig sykdom ble heldigvis avkreftet

skam

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Betydning og bruk

  1. sterkt negativt omdømme;
    Eksempel
    • leve i skam;
    • bringe skam over noen;
    • de satt der med skammen
  2. handling, egenskap, tilstand eller lignende som er årsak til skam (1)
    Eksempel
    • det er stor skam at de ikke vil hjelpe til
  3. person, ting eller forhold som er årsak til vanære for en gruppe eller et samfunn
    Eksempel
    • han er en skam for hele bygda;
    • filmen er en skam
  4. følelse for hva som sømmer seg;
    det å skamme seg;
    Eksempel
    • rødme av skam;
    • skammen brenner i kinnene;
    • han eide ikke skam i livet
  5. Eksempel
    • det var både synd og skam;
    • skam få den som sier slikt
  6. brukt som førsteledd i sammensetninger: med kraftig og skadelig virkning;
  7. brukt som etterledd i sammensetninger: skamfølelse over det som førsteleddet er knyttet til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • for skams skyld
    for å unngå skam;
    for ikke å ta seg dårlig ut
  • gjøre skam på
    1. skjemme ut, vanære
      • gjøre skam på familien;
      • de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
    2. motbevise tydelig;
      gjøre til skamme
      • laget gjorde skam på spådommene
  • gjøre til skamme
    vise at noe ikke medfører riktighet;
    motbevise, avsanne
    • spekulasjonene er gjort grundig til skamme
  • skam å si
    dessverre

gjendrive

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun gjendrev alle argumentene hans

gjøre til skamme

Betydning og bruk

vise at noe ikke medfører riktighet;
motbevise, avsanne;
Se: skam
Eksempel
  • spekulasjonene er gjort grundig til skamme

avsanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å avsanne noe, si at noe er usant;
Eksempel
  • avsanning av ryktene

motbevise

verb

Betydning og bruk

føre motbevis;
avsanne, tilbakevise
Eksempel
  • en ny rapport motbeviser påstandene

avsanne

verb

Opphav

norrønt afsanna

Betydning og bruk

  1. si at et utsagn er usant;
    Eksempel
    • avsanne et utsagn;
    • meldingen blir verken bekreftet eller avsannet
  2. motbevise (en som kommer med et utsagn)

dementere

verb

Uttale

dementeˊre eller  demangteˊre

Opphav

av fransk de- og mentir ‘lyve’; jamfør de-

Betydning og bruk

si offentlig at et utsagn eller lignende er usant;
Eksempel
  • dementere et utsagn;
  • dementere ryktene

bestri, bestride

verb

Uttale

bestriˊ eller  bestriˊde

Opphav

fra lavtysk ‘bekjempe’; i betydning 2 fra tysk

Betydning og bruk

  1. si seg uenig i, gå imot;
    Eksempel
    • bestride riktigheten av noe;
    • det kan ikke bestrides at …
  2. Eksempel
    • bestride utgiftene til noe

Nynorskordboka 9 oppslagsord

avkrefte

avkrefta

verb

Opphav

frå bokmål; jamfør kraft (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjukdomen avkrefta henne
    • brukt som adjektiv
      • ein bleik og avkrefta mann
  2. Døme
    • avkrefte ein påstand;
    • legen avkrefta mistanken om alvorleg sjukdom

skam

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Tyding og bruk

  1. sterkt negativt omdøme;
    Døme
    • føre skam over nokon;
    • leve i skamma;
    • dei sat der med skamma;
    • fy for skam!
  2. handling, eigenskap, tilstand eller liknande som er årsak til skam (1)
    Døme
    • det er stor skam at dei fekk lov til å ture fram slik
  3. person, ting eller tilhøve som er årsak til vanære for ei gruppe eller eit samfunn
    Døme
    • han er ei skam for heile bygda;
    • boka er ei skam for forlaget
  4. kjensle for kva som sømer seg;
    det å skamme seg;
    Døme
    • han vart heit av skam;
    • ho raudna av skam;
    • dei åtte ikkje skam i livet
  5. Døme
    • det er både synd og skam;
    • det er både skam og skade;
    • skam få den som seier slikt
  6. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig og skadeleg verknad;
  7. brukt som etterledd i samansetningar: skamkjensle over det som førsteleddet er knytt til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • for skams skuld
    for å unngå skam;
    for ikkje å ta seg dårleg ut
  • gjere skam på
    1. skjemme ut, vanære
      • dei gjorde ikkje skam på klubben
    2. motprove tydeleg;
      gjere til skamme
      • dei gjorde skam på spådomane
  • gjere til skamme
    vise at noko ikkje er rett;
    motprove, avsanne
    • alle argumenta er gjorde til skamme
  • skam å seie
    dessverre

motbevise

motbevisa

verb

Tyding og bruk

føre motbevis;
avsanne (2), tilbakevise;
Døme
  • motbevise spådomane

gjere til skamme

Tyding og bruk

vise at noko ikkje er rett;
motprove, avsanne;
Sjå: skam
Døme
  • alle argumenta er gjorde til skamme

dementere

dementera

verb

Uttale

dementeˊre eller  demangteˊre

Opphav

av fransk de- og mentir ‘lyge’; jamfør de-

Tyding og bruk

seie offentleg at ei utsegn eller liknande er usann;
nekte for;
Døme
  • dementere eit rykte;
  • dei har dementert påstanden

avsanne

avsanna

verb

Opphav

norrønt afsanna

Tyding og bruk

  1. seie at ei utsegn er usann;
    Døme
    • avsanne eit rykte;
    • meldinga vart seinare avsanna
  2. motprove (ein som kjem med ei utsegn)

avsanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avsanne noko, seie at noko er usant;
Døme
  • avsanning av ein myte

tilbakevise

tilbakevisa

verb

Tyding og bruk

motprove

motprova

verb

Tyding og bruk

føre motprov;
avsanne (2), tilbakevise;
Døme
  • det har ikkje kome fram noko som motprovar skulda hans