Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
33 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

årsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag nøyaktig ett år etter samme dato forrige år
Artikkelside

lag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lag; beslektet med legge

Betydning og bruk

  1. masse som ligger utover, oppå eller mellom noe;
    dekke, belegg
    Eksempel
    • et tynt lag maling;
    • et lag med krem;
    • være dekket av et lag med støv
  2. hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre;
    sjikt
    Eksempel
    • en bløtkake med tre lag;
    • stable materialer i flere lag;
    • ha flere lag med klær
  3. sosial gruppe i et samfunn;
    Eksempel
    • gutter fra lavere sosiale lag;
    • møte mennesker fra alle lag i samfunnet
  4. krets av mennesker i et område som hører sammen
  5. sosialt samvær;
    sammenkomst, fest, selskap
    Eksempel
    • være i lystig lag;
    • takk for laget!
    • hun holdt et skikkelig lag på 50-årsdagen sin
  6. gruppe som arbeider sammen;
    organisasjon, forening, klubb
  7. gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
    Eksempel
    • det beste laget vant
  8. måte å behandle noen på;
    (god) måte å gjøre noe på;
    Eksempel
    • ha godt lag med barn;
    • forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
    Eksempel
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • foredraget var i lengste laget;
    • de ankom i seneste laget;
    • straffen er i strengeste laget
  10. iboende egenskap;
    væremåte, vesen
  11. Eksempel
    • være i godt lag

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • gjøre noen til lags
    føye seg etter noen;
    gjøre noen tilfreds
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • holde noe ved lag
    sørge for at noe er uendret eller i stand
    • holde aktiviteten ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • spille på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
  • ute av lage
    ikke som vanlig;
    i ulage
    • kroppen er litt ute av lage
Artikkelside

holde

verb

Opphav

norrønt halda

Betydning og bruk

  1. ha tak i eller grep rundt
    Eksempel
    • holde kjæresten i hånden;
    • han holdt barnet i armene;
    • hold i denne planken for meg;
    • hold fast!
    • holde seg fast i rekkverket
  2. få noe eller noen til å bli på en viss plass;
    ha fysisk makt over;
    hindre i å utfolde seg fritt
    Eksempel
    • holde hesten;
    • tre politifolk holdt arrestanten;
    • de holdt ham tilbake;
    • holde barna inne på grunn av forkjølelse;
    • holde troppene samlet;
    • holde noe innenfor rimelige grenser;
    • de prøvde å holde henne fra å begynne å røyke;
    • holde seg borte fra alkohol;
    • hun blir ofte holdt utenfor fellesskapet;
    • holde pusten;
    • han holdt gråten tilbake;
    • holde nervene i sjakk;
    • vi må prøve å holde ugresset nede;
    • hold munn!
  3. la innta en bestemt stilling;
    ha i en viss stilling;
    Eksempel
    • tre bjelker holder taket;
    • holde fram hånden;
    • holde arket opp mot lyset;
    • holde hendene på ryggen;
    • holde seg for ørene;
    • holde seg flytende
  4. være på et bestemt sted;
    ikke vike av fra eller komme ut av;
    bevege seg eller styre i en bestemt retning
    Eksempel
    • holde seg hjemme;
    • holde senga;
    • holde seg i bakgrunnen;
    • holde seg langs land;
    • holde til høyre for den høyeste toppen;
    • holde retningen;
    • holde takten;
    • hun holder til i Paris;
    • de holder følge med meg
  5. bevare i samme tilstand eller stilling;
    fremdeles ha, ikke miste;
    være uforandret;
    Eksempel
    • fienden greide å holde byen;
    • holde stillingen;
    • holde varmen;
    • vi skal nok holde liv i ham;
    • holde seg på beina;
    • holde seg i form;
    • de gode tidene holdt seg;
    • melka holder seg dårlig i varmen;
    • holde ved like;
    • holde humøret oppe
  6. rette seg etter;
    stå ved;
    Eksempel
    • holde fartsgrensen;
    • holde seg til loven;
    • holde det en lover;
    • de holdt ord
  7. ha eller nå opp i
    Eksempel
    • vannet holder 19 °C;
    • konjakken holder 40 % alkohol;
    • holde mål
  8. tåle uten å gå i stykker eller gi etter;
    stå imot trykk og påkjenning
    Eksempel
    • det var rart at redskapen holdt;
    • isen holdt ikke;
    • budsjettet holder ikke
  9. ha i tjeneste eller til rådighet;
    Eksempel
    • holde hushjelp;
    • holde hest
  10. abonnere på
    Eksempel
    • holde en avis
  11. drive på med;
    Eksempel
    • de holder konsert på fredag;
    • holde andakt;
    • holde vakt;
    • kan du holde utkikk etter dem?
    • hold dem under oppsyn!
    • holde orden på rommet;
    • holde fred;
    • holde rede på noe;
    • holde åpent hus på 50-årsdagen;
    • holde leven
  12. regne for;
    Eksempel
    • holde seg for god til noe;
    • jeg holder deg for å være en dyktig kar;
    • det holder jeg for lite trolig

Faste uttrykk

  • holde an
    stoppe
  • holde av
    • være glad i;
      sette pris på
      • jeg holder av ham
    • reservere
      • vi har holdt av fem billetter
  • holde fast ved
    være tro mot
  • holde fra hverandre
    holde atskilt;
    skjelne mellom flere
    • det er umulig å holde alle elevene fra hverandre
  • holde fram
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • holde igjen
    • hindre en bevegelse framover;
      bremse en utvikling
      • regjeringen tar ansvar for å holde igjen på pengebruken
    • ikke slippe fra seg
      • holde igjen løsningen til siste kapittel i boka;
      • pakken ble holdt igjen i tollen
  • holde inne med
    stanse talestrømmen;
    tie
    • hun holdt inne med hva hun egentlig mente
  • holde med
    være tilhenger av;
    være enig med
    • holde med Brann
  • holde noen med noe
    forsyne;
    forsørge
    • det koster å holde barna med klær og utstyr;
    • de holder seg med mat selv;
    • kan du holde meg med selskap?
  • holde opp
    slutte
    • det har holdt opp å regne
  • holde på
    • ikke gi seg;
      fortsette med
      • de får nå bare holde på
    • være i ferd med
      • en pasient holdt på å dø
    • ikke ville gi slipp på;
      ta vare på
      • de holder på standpunktet sitt;
      • de holder på arbeidsfolkene sine
    • satse (1)
      • holde på feil hest
  • holde på med
    være opptatt med;
    være i gang med
    • hun holdt på med mobilen hele dagen;
    • jeg holder på med å lage middag;
    • hva holder du på med?
  • holde sammen
    støtte og hjelpe hverandre;
    vise samhold
  • holde seg godt
    se ungdommelig ut
  • holde seg inne med
    sørge for å være god venn med
    • det er best å holde seg inne med sjefen
  • holde seg til
    ty til;
    stole på;
    ikke vike fra
    • de holder seg til hverandre;
    • hun holdt seg til Arbeiderpartiet;
    • holde seg til fakta i saken
  • holde unna
    legge for seg selv;
    legge til side;
    holde tilbake;
    ikke regne med
  • holde unna for
    holde på avstand;
    stå imot
    • hun holdt unna for konkurrenten på oppløpssiden
  • holde ut
    tåle eller orke;
    ikke gi tapt
    • situasjonen er ikke til å holde ut
Artikkelside

heder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heiðr

Betydning og bruk

Eksempel
  • få heder og ros på 75-årsdagen;
  • vise en heder;
  • komme fra en oppgave med heder

Faste uttrykk

  • komme til heder og verdighet
    bli satt pris på igjen;
    komme til nytte igjen
    • den gamle kjolen har kommet til heder og verdighet igjen
Artikkelside

åttiårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. 80. årsdag for ens fødsel
    Eksempel
    • feire åttiårsdag;
    • gratulere moren sin med 80-årsdagen
  2. 80. årsdag for en hendelse
    Eksempel
    • åttiårsdag for opprettelsen av staten;
    • 80-årsdagen for stiftelsen av foreningen
  3. feiring av åttiårsdag;
    Eksempel
    • være med på åttiårsdag;
    • underholde på 80-årsdagen
Artikkelside

syttenårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. 17. årsdag for ens fødsel
    Eksempel
    • feire syttenårsdagen;
    • skrive kontrakt på 17-årsdagen
  2. 17. årsdag for en hendelse
    Eksempel
    • syttenårsdagen for månelandingen;
    • 17-årsdagen for Oktoberrevolusjonen
  3. feiring av syttenårsdag
    Eksempel
    • invitere til syttenårsdag;
    • forberede 17-årsdag
Artikkelside

trettiårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. 30. årsdag for ens fødsel
    Eksempel
    • feire trettiårsdag;
    • ta seg et glass på 30-årsdagen
  2. 30. årsdag for en hendelse
    Eksempel
    • trettiårsdag for månelandingen;
    • 30-årsdagen for revolusjonen i Portugal
  3. feiring av trettiårsdag;
    Eksempel
    • arrangere trettiårsdag;
    • foreberede sin egen 30-årsdag
Artikkelside

syttiårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. 70. årsdag for ens fødsel
    Eksempel
    • feire syttiårsdag;
    • få gratulasjon på 70-årsdagen
  2. 70. årsdag for en hendelse
    Eksempel
    • syttiårsdag for Nordahl Griegs død;
    • 70-årsdagen for atombomben over Hiroshima
  3. feiring av syttiårsdag;
    Eksempel
    • invitasjon til syttiårsdag;
    • ha mange gjester i 70-årsdagen
Artikkelside

nittiårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. 90. årsdag for noens fødsel
    Eksempel
    • feire nittiårsdag;
    • fornye sertifikatet på 90-årsdagen
  2. 90. årsdag for en hendelse
    Eksempel
    • nittiårsdag for slutten på første verdenskrig;
    • 90-årsdagen for stiftelsen av foreningen
  3. feiring av nittiårsdag;
    Eksempel
    • ønske velkommen til nittiårsdag;
    • spille på fele i 90-årsdagen
Artikkelside

hylle 3

verb

Opphav

norrønt hylla

Betydning og bruk

  1. gi uttrykk for anerkjennelse og beundring overfor noen;
    Eksempel
    • forlaget hyllet henne med et festskrift på 70-årsdagen
  2. om eldre forhold: sverge troskap mot
    Eksempel
    • kongen ble hyllet på tinget
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

årsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag nøyaktig eitt år etter same dato førre året
Artikkelside

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko bli teke eller ført av andre til den staden det skal;
    få av stad;
    frakte, transportere
    Døme
    • sende eit brev i posten;
    • dei sender varene med toget;
    • vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar;
    • eg sender deg ein e-post med meir informasjon;
    • fristen for å sende søknaden er på torsdag
  2. la nokon dra for å utføre noko
    Døme
    • landet sender fleire soldatar til fronten;
    • organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo;
    • dei har sendt barna på skulen
  3. gje noko vidare til nokon
    Døme
    • send meg hammaren!
    • kan de sende rundt sausen?
  4. kaste, slengje;
    skyte
    Døme
    • ho sende ein snøball etter han;
    • dei skal sende opp ein satellitt
  5. rette mot;
    vende til
    Døme
    • læraren sende dei eit strengt augekast;
    • ho sende han eit nikk
  6. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Døme
    • dei sender eit program om fuglar på tv i kveld;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • dei sende ut ei melding over radio;
    • utstyret sender ut elektromagnetisk stråling

Faste uttrykk

  • sende ein venleg tanke
    tenkje på nokon med sympati eller takksemd
    • han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen
Artikkelside

sekstenårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. 16. årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire sekstenårsdagen;
    • på 16-årsdagen talte ho for FN
  2. 16. årsdag for ei hending
    Døme
    • sekstenårsdagen til bandet;
    • 16-årsdagen for månelandinga
  3. feiring av sekstenårsdag
    Døme
    • invitere til sekstenårsdag;
    • førebu 16-årsdagen
Artikkelside

høve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿfi; jamfør hov (2

Tyding og bruk

  1. (gunstig) tidspunkt;
    Døme
    • ved ymse høve;
    • nytte høvet;
    • eg har peika på det ved fleire høve
  2. Døme
    • høvet mellom dei to;
    • blande saft og vatn i høvet 1 : 5
  3. Døme
    • få høve til noko;
    • eg skal gjere det ved høve;
    • har du høve til å kome?
  4. Døme
    • i høve 70-årsdagen;
    • gjere intervju i høve lanseringa
  5. Døme
    • det hende på eit høve

Faste uttrykk

  • i alle høve
    i alle måtar;
    i alle fall;
    uansett
    • eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
  • i høve til
    • når det gjeld;
      med omsyn til
      • sett i høve til folketalet;
      • i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
    • jamført med
      • ho er høg i høve til systera si;
      • Noreg er lite i høve til India
  • til høves
    som fortent; i rette augneblinken
Artikkelside

åttiårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. 80. årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire åttiårsdag;
    • gratulere mora si med 80-årsdagen
  2. 80. årsdag for ei hending
    Døme
    • åttiårsdag for skipinga av laget;
    • 80-årsdagen for stiftinga av foreininga
  3. feiring av åttiårsdag;
    Døme
    • vere med på åttiårsdag;
    • underhalde på 80-årsdagen
Artikkelside

syttiårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. 70. årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire syttiårsdag;
    • få gratulasjon på 70-årsdagen
  2. 70. årsdag for ei hending
    Døme
    • syttiårsdag for Nordahl Griegs død;
    • 70-årsdagen for atombomba over Hiroshima
  3. feiring av syttiårsdag;
    Døme
    • invitasjon til syttiårsdag;
    • ha mange gjester i 70-årsdagen
Artikkelside

trettiårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. 30. årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire trettiårsdag;
    • ta seg eit glas vin på 30-årsdagen
  2. 30. årsdag for ei hending
    Døme
    • trettiårsdag for månelandinga;
    • 30-årsdagen for revolusjonen i Portugal
  3. feiring av trettiårsdag;
    Døme
    • arrangere trettiårsdag;
    • førebu sin eigen 30-årsdag
Artikkelside

syttenårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. 17. årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire syttenårsdag;
    • skrive kontrakt på 17-årsdagen
  2. 17. årsdag for ei hending
    Døme
    • syttenårsdagen for månelandinga;
    • 17-årsdagen for Oktoberrevolusjonen
  3. feiring av syttenårsdag
    Døme
    • invitere til syttenårsdag;
    • førebu 17-årsdagen
Artikkelside

førtiårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. 40. årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire førtiårsdag;
    • hoppe i fallskjerm på 40-årsdagen
  2. 40. årsdag for ei hending
    Døme
    • førtiårsdag for månelandinga;
    • 40-årsdagen for starten på det norske oljeeventyret
  3. feiring av førtiårsdag;
    Døme
    • invitert i førtiårsdag;
    • førebu 40-årsdagen
Artikkelside

hundreårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. 100. årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire hundreårsdagen
  2. 100. årsdag for ei hending
    Døme
    • hundreårsdagen for unionsoppløysinga;
    • 100-årsdagen for opninga av Bergensbanen
  3. feiring av hundreårsdag
    Døme
    • førebu hundreårsdagen;
    • spele på fele i 100-årsdag
Artikkelside
Side 1 av 2