Avansert søk

697 treff

Bokmålsordboka 343 oppslagsord

moskovitt

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin Moscovia, navn på det gamle storfyrstedømmet Moskva

Betydning og bruk

  1. person fra Moskva i Russland
  2. om eldre forhold: person fra storfyrstedømmet Moskva

omforming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å forme om;
endring
Eksempel
  • omforming av gamle byområder

oppvekking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å vekke opp noe eller noen eller bli oppvekt
Eksempel
  • en åndelig oppvekking;
  • oppvekking av gamle minner

moldbenk, muldbenk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

på gamle hus: benk av jord utenpå grunnmuren til isolasjon

lidenskapelig

adjektiv

Betydning og bruk

med stor lidenskap;
med sterkt følelsesmessig engasjement;
som lett blir veldig opptatt av noe
Eksempel
  • være lidenskapelig av natur;
  • en lidenskapelig debatt
  • brukt som adverb:
    • hun er lidenskapelig interessert i gamle ting

lidenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. mektig følelse eller stemning;
    intens erotisk følelse;
    Eksempel
    • hennes lidenskap skremte ham
  2. brennende interesse;
    Eksempel
    • ha en lidenskap for gamle ting;
    • de har en sterk lidenskap for klubben

levitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin levites; fra gresk Leuites, av det bibelske personnavnet Levi

Betydning og bruk

prest i det gamle Israel

levemåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. måte å leve på;
    Eksempel
    • en ulastelig levemåte;
    • gamle skikker og levemåter
  2. Eksempel
    • tjene til levemåten

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    bli negativt mottatt;
    avvist
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av

myntsamler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som samler på (gamle eller sjeldne) mynter

Nynorskordboka 354 oppslagsord

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

interpolasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør interpolere

Tyding og bruk

  1. innskot (2) i tekst
    Døme
    • det var mange interpolasjonar i dei gamle tekstane
  2. i matematikk: det å interpolere (2)

istandsetjing, istandsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å setje i stand;
Døme
  • istandsetjinga av det gamle huset kosta meir enn planlagt

moskovitt

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin Moscovia, namn på det gamle storfyrstedømet Moskva

Tyding og bruk

  1. person frå Moskva i Russland
  2. om eldre forhold: person frå storfyrstedømet Moskva

omvurdering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å omvurdere
Døme
  • ei omvurdering av gamle tankemønster

orakel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin orare ‘tale’

Tyding og bruk

  1. i det gamle Hellas: medium som formidla råd og bodskap frå gudane til menneska
    Døme
    • orakelet i Delfi
  2. i overført tyding: person som har ord på seg for å kunne gje svar på alt
    Døme
    • massemedia bruker han til orakel i aktuelle samfunnsspørsmål

oppsøkje, oppsøke

oppsøkja, oppsøka

verb

Tyding og bruk

sjå etter og finne;
Døme
  • oppsøkje gamle kjende;
  • oppsøkje advokat

Faste uttrykk

  • oppsøkjande verksemd
    det å ta kontakt med eller vende seg til folk der dei er
    • drive oppsøkjande verksemd og synleggjere lokal mat

lidenskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. mektig kjensle eller stemning;
    intens erotisk kjensle;
    Døme
    • ha lidenskap i blodet
  2. brennande interesse;
    Døme
    • ha ein lidenskap for gamle ting;
    • dei har ein sterk lidenskap for klubben

levitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin levites; frå gresk Leuites, av det bibelske personnamnet Levi

Tyding og bruk

prest i det gamle Israel

levemåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. måte å leve på;
    Døme
    • ein ulasteleg levemåte;
    • gamle skikkar og levemåtar
  2. Døme
    • tene til levemåten