Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
250 treff

Bokmålsordboka 118 oppslagsord

durativt verb

Betydning og bruk

verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved;
Eksempel
  • ‘å holde’ er et durativt verb
Artikkelside

-ende 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

etterledd brukt til å lage substantiv av adjektiv, verb eller annet substantiv;
Artikkelside

-ende 2

adjektiv

Opphav

norrønt -andi

Betydning og bruk

  1. etterledd brukt til å lage presens partisipp og adjektiv av verb;
  2. etterledd brukt til å lage ordenstall av en del grunntall;
Artikkelside

hjelpeverb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. verb som sammen med infinitiv eller partisipp av et annet verb (hovedverbet) danner sammensatte tider
    Eksempel
    • ‘ha’, ‘bli’, ‘være’ er hjelpeverb i norsk

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus
Artikkelside

aktiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av aktiv (2

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker at subjektet står for den eller det som utfører eller er årsak til en handling;
    motsatt passiv (1
    Eksempel
    • setningen står i aktiv
  2. verb som er bøyd i aktiv (1, 1)
Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  2. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
  4. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen (1)
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen
Artikkelside

-fisere

verb

Opphav

av latin facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

etterledd i infinitiv av verb der førsteleddet angir handlingen;
Artikkelside

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

selvstendig verb i betydning 1–6
  1. Eksempel
    • i uka som var – forrige uke;
    • det var en gang en konge;
    • det er dét som er – slik er sammenhengen;
    • han er ikke mer – er død;
    • det er ikke mer
    • etter Shakespeare:
      • være til;
      • å være eller ikke være
  2. oppholde seg
    Eksempel
    • bli værende lenge et sted;
    • være ute et øyeblikk;
    • jeg er straks tilbake;
    • være sammen (om noe);
    • sommeren er over oss – er kommet;
    • hun er fra Førde;
    • sersjanten var stadig etter nummer 87 – forfulgte; også: kom etterpå;
    • hvilken side i boka er du på?
    • jeg skal være der hele dagen;
    • være i utlandet;
    • et sted å være
  3. Eksempel
    • det er noe i det – har noe for seg;
    • det får heller være;
    • la en være i fred;
    • det kan være til i morgen
    • konjunktiv:
      • fred være med deg!
  4. forholde seg
    Eksempel
    • hva skal slikt være til? – være godt for;
    • møtet er over;
    • er du med? – forstår du?
    • være med på noe;
    • være imot et forslag;
    • være for en sak;
    • være fra seg av sinne;
    • det er som jeg sier;
    • la så være;
    • en god måte å være på;
    • hvordan er det med deg?
    • konjunktiv:
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  5. ville si, bety
    Eksempel
    • det er (fork. d.e.);
    • vite hva arbeid er
  6. om identitet:
    Eksempel
    • to og to er fire;
    • NN er vinneren
  7. ha visse egenskaper som tillegges den eller det et foranstilt og senere gjentatt ord betegner, og som en må ta hensyn til
    Eksempel
    • fjelluft er nå fjelluft, da;
    • krig er krig;
    • en mann er en mann, og et ord er et ord
  8. noen andre uttrykk:
    Eksempel
    • være (nær) ved å miste motet;
    • være ute for et uhell;
    • være om seg;
    • tiden er inne – moden;
    • forhenget er fra;
    • strømmen er av, på;
    • genseren var av ull
  9. uselvstendig verb, kopula:
    Eksempel
    • vær så god – se god (10);
    • vær så snill;
    • være frisk, syk, glad, heldig;
    • være flere om noe;
    • være lærer, flyger, barn, voksen
  10. i utbrytningssetninger:
    Eksempel
    • det er i morgen de kommer;
    • hva er det som står på?
    • det var du som sa det
  11. hjelpeverb i perfektum aktiv ved bevegelsesverb og overgangsverb (ved siden av ha):
    Eksempel
    • han er blitt syk;
    • hun er forsvunnet, gått, sluttet
  12. hjelpeverb i passiv:
    Eksempel
    • hun er sett, tatt

Faste uttrykk

  • la være
    holde opp med (å gjøre noe)
  • være ved
    ville innrømme, være seg bekjent
Artikkelside

-voren

adjektiv

Opphav

trolig sammenfall av norrønt (v)orðinn, perfektum partisipp av verða ‘bli’ og norrønt varinn ‘beskaffen’, perfektum partisipp av verja ‘pryde, nytte’

Betydning og bruk

i sammensetninger med adjektiv og verb: med den egenskapen som førsteleddet angir, men ofte i mindre grad;
–aktig, i ord som kranglevoren, vaklevoren
Artikkelside

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

i betydning 1 selvstendig verb, i betydning 2–5 hjelpeverb
  1. kreve (med underforstått infinitiv);
    ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • verken kunne eller ville;
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • folket vil frihet;
    • en kan det en vil;
    • hun vil at du skal komme;
    • at noen kan ville seg så vondt!
    • hva vil du her?
    • ville noen til livs;
    • ville av gårde, hjem, forbi, fram i verden
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en villet fornærmelse – tilsiktet
  2. med infinitiv: ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • jeg vil ha mat;
    • jeg vil vite det;
    • jeg vil ikke ha deg annerledes;
    • hun vil alltid være best;
    • hva vil du gjøre nå?
    • jeg vil i det lengste tro det
    • om ting:
      • klokka vil ikke gå
  3. om (fram)tid: komme til å
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det
  4. i preteritum om tenkt tilfelle:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du (ha) gjort?
    • hvis jeg hadde penger, ville jeg …;
    • det ville seg ikke slik
    • i ønskende utrop:
      • bare de ville reise!
  5. med svekket betydning:
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • det vil si – se si (3, 6)
Artikkelside

Nynorskordboka 132 oppslagsord

imperfektiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

om verbalform (særleg i slaviske språk): som uttrykkjer ei ufullført handling;
Døme
  • imperfektive verb
Artikkelside

inkoativ 3

adjektiv

Opphav

frå latin , av inchoare ‘ta til’

Tyding og bruk

om verb: som uttrykkjer ei byrjande handling eller ein overgang til ein annan tilstand
Døme
  • inkoative verb som ‘gulne’, ‘mørkne’, ‘sovne’, ‘vakne’
Artikkelside

inkoativ 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

modale hjelpeverb

Tyding og bruk

verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus;
Artikkelside

refleksivt verb

Tyding og bruk

verb med eit refleksivt pronomen el. eit personleg pronomen med refleksiv funksjon som objektsform, til dømes i uttrykka «ho gifte seg», «dei skunda seg», «vi samlar oss», «du undrar deg»;
Sjå: refleksiv
Artikkelside

sterke verb

Tyding og bruk

i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
Sjå: sterk
Artikkelside

spisse øyra

Tyding og bruk

(òg med andre verb) høyre godt etter;
Sjå: øyre
Artikkelside

usjølvstendig verb

Tyding og bruk

verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (nemleg verba vere, verte, bli, heite, kallast, synast, tykkjast);
Artikkelside

sterk bøying

Tyding og bruk

i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga; jamfør linn (3) og svak (2);
Sjå: sterk
Artikkelside

durativt verb

Tyding og bruk

verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved;
Sjå: durativ
Døme
  • ‘å halde’ er eit durativt verb
Artikkelside
Side 7 av 14