Bokmålsordboka
mumifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mumifisere | mumifiserer | mumifiserte | har mumifisert | mumifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mumifisert + substantiv | mumifisert + substantiv | den/det mumifiserte + substantiv | mumifiserte + substantiv | mumifiserende |
Opphav
av latin facere ‘gjøre’; jamfør mumieBetydning og bruk
- preparere til mumie
Eksempel
- de gamle egypterne mumifiserte sine døde
- tørke og skrumpe inn
Eksempel
- han ble funnet mumifisert i isen
- brukt som adjektiv:
- de mumifiserte levningene