Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
168 treff
Bokmålsordboka
72
oppslagsord
svabre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tørke, vaske med svaber
Artikkelside
støveklut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klut til å tørke støv med
Artikkelside
støv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
stof
Betydning og bruk
små, lette fnugg, partikler
Eksempel
tørke
støv
;
divanen står bare og samler
støv
;
langs grusveier blir det mye
støv
;
ryste
støvet
av sine føtter
–
(
blant annet
Matt 10,14,
gammel
oversettelse) bryte opp (fra et sted)
;
blåse, tørke
støvet
av noe
–
ta fram igjen
fint pulver
Eksempel
kull
støv
, diamant
støv
Faste uttrykk
bøye seg i støvet for
gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
støvets år
den høye alderdom
Artikkelside
stryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strjúka
Betydning og bruk
gni lett
Eksempel
stryke
en over håret
;
stryke
seg over munnen (med håndbaken)
;
katten strøk seg rundt beina mine
jevne
,
glatte
(
2
II)
stryke
laken, skjorter
gni
,
tørke
(
2
II)
stryke
av beina på dørmatta
;
stryke
av tavla
;
sinnet var som strøket av henne
–
blåst bort
dra
,
rive
(
2
II
, 4)
stryke
av seg lua
kline
,
smøre
stryke
på tjære, maling
føre buen over strengene på strykeinstrument
Eksempel
han
stryker
så mykt og fint på fela
streke over, utslette
Eksempel
hele kapitalen var strøket
;
stryke
ut og skrive på nytt
sløyfe, la utgå
bli strøket som medlem
;
stryke
seg av lista
ikke (la) bestå
stryke
en kandidat til eksamen
;
fem kandidater strøk
fire
(
2
II)
minske
stryke
seil
fare raskt
Eksempel
flyene strøk like over hustakene
;
skuta strøk inn fjorden for god bør
;
stryke
på dør
;
stryke
av gårde
som
adverb
i
presens partisipp
:
gå
strykende
–
raskt, feiende
Faste uttrykk
stryke flagget
også: kapitulere
stryke med
gå tapt; sette livet til
stryke opp
spille opp (en springar)
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
speke
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
spik
egentlig
‘tørke på spik’
Betydning og bruk
salte og tørke
eller
røyke kjøtt
eller
fisk
la sild ligge i saltlake til den kan spises ukokt
Artikkelside
sikkativ
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
siccare
‘tørke’
Betydning og bruk
tørkemiddel som tilsettes oljefarger og fernisser for å påskynde tørkingen
Artikkelside
flir
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
flire
(
2
II)
Betydning og bruk
det å flire
;
latter
(1)
,
glis
(1)
Eksempel
ja, svarte han med et flir om munnen
Faste uttrykk
tørke fliret av
få noen til å bli alvorlig
tørk av deg fliret!
Artikkelside
fersk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
versch
,
norrønt
ferskr
;
samme opprinnelse som
frisk
(
2
II)
Betydning og bruk
som ikke har begynt å tape seg, tørke, visne eller lignende
;
nylig hendt, laget eller tilberedt
;
ny
(
2
II
, 1)
,
frisk
(
2
II
, 1)
Eksempel
fersk
maling
;
ferske boller
;
ferske
spor
;
ferske
nyheter
som ikke er salt
eller
saltet
Eksempel
fersk
sild
;
ferskt vann
uerfaren, ny
;
nybakt
(2)
Eksempel
ferske
fjes
;
han var fersk i faget
Faste uttrykk
på fersk gjerning
mens en gjør noe galt
;
på fersken
butikktyven ble tatt på fersk gjerning
Artikkelside
dørmatte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
matte
(
1
I
, 1)
ved en inngangsdør
Eksempel
tørke av seg på dørmatta
;
få avisene levert på dørmatta
i overført betydning
: person som lar seg utnytte og ydmyke
Eksempel
jeg er ingen dørmatte!
Artikkelside
dehydrere
verb
Vis bøyning
Uttale
dehydreˊre
Opphav
av
gresk
de-
og
hydor
‘vann’
;
jamfør
de-
Betydning og bruk
fjerne vann fra
;
tørke
(
2
II
, 1)
Eksempel
mineralet dehydreres gradvis
ha eller få for lite væske i kroppen
Eksempel
alkohol dehydrerer kroppen
;
være kraftig dehydrert
Artikkelside
Nynorskordboka
96
oppslagsord
tørkehelle
,
turkehelle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
steinhelle med omn under til å tørke korn på
Artikkelside
tørkeanlegg
,
turkeanlegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tørke
(
1
I
, 2)
Artikkelside
tusne
tusna
verb
Vis bøying
Opphav
av
tørr
Tyding og bruk
bli tørr, tørke, torne
Døme
høyet, veden har tusna
Artikkelside
trut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrútr
Tyding og bruk
(spiss, framståande) munn
Døme
kysse ein midt på truten
;
tørke seg om truten
;
gjere, lage, setje trut
–
lage trutmunn
Artikkelside
trene
1
I
trena
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tréna
, av
treen
Tyding og bruk
bli hard og stiv som ved
;
fastne
;
forvede
Døme
kålstilken trenar
særleg
om gras: tørke og bli stivt
;
visne
om folk: vekse seg sterk
;
mannast
Døme
guten tek til å trene
om lemer: dovne av
Faste uttrykk
trene til
bli stiv
Artikkelside
torne
2
II
torna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þorna
Tyding og bruk
bli tørr, tørke
Faste uttrykk
torne i hop
skrøkke i hop av tørk
Artikkelside
terre
2
II
terra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þerra
Tyding og bruk
om vêr, vind:
tørke
(
3
III
, 1)
Døme
vinden terrar høyet
Artikkelside
terre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þerrir
‘tørk(ing)'
Tyding og bruk
tørking
;
tørkevêr
Døme
høyterre
før: kasse til å tørke korn i
brisk på veggen attmed skorsteinen
;
hjell
(2)
Artikkelside
tebusk
substantiv
hankjønn
tebuske
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(asiatisk busk av) art av slekta kamelia med fleirårige blad som ein kan tørke til
te
(
1
I
, 1)
;
Thea
(
eller
Camellia
)
sinensis
Artikkelside
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíða
Tyding og bruk
bli litt brend
Døme
grauten sveid
bite
,
stikke
(
2
II)
Døme
nordavinden sveid i andletet
gjere vondt
såret sveid
;
få ei bot, straff som svir
;
ord som svir
;
det sveid i hjartet
i
presens partisipp
:
ein svidande urett
–
lei, stygg
svi
(
2
II)
Faste uttrykk
få svi
bøte, lide for noko
no skal han få svi for det han gjorde!
svi av
tørke opp, visne
;
transitivt: bruke opp, øyde
svi av millionar på uteliv
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100