Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
964 treff

Bokmålsordboka 444 oppslagsord

deputertkammer

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

folkevalgt del av nasjonalforsamlingen i visse land
Artikkelside

kammer

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin camera ‘lite værelse’, av gresk kamara ‘hvelvet rom’; samme opprinnelse som kamera

Betydning og bruk

  1. lite rom
  2. bygning for visse offentlige institusjoner
  3. del av nasjonalforsamling i visse land
  4. rom for ammunisjon i skytevåpen
    Eksempel
    • legge en patron klar i kammeret
  5. del av organ i kroppen, særlig hjertet
Artikkelside

nelson

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk personnavn

Betydning og bruk

betegnelse på visse nakkegrep i bryting (3)
Eksempel
  • en hel nelson
Artikkelside

nettoinntekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samlet inntekt med fradrag for visse faste utgifter og skatt;
Artikkelside

nettforum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted eller samling av personer på nettet (1 der visse temaer blir diskutert;
Eksempel
  • innlegget ble lagt ut på et nettforum for hundeeiere
Artikkelside

modifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør modifisere

Betydning og bruk

  1. mindre endring;
    Eksempel
    • forslaget ble godtatt med visse modifikasjoner
  2. modifisert type;

Faste uttrykk

  • en sannhet med modifikasjoner
    ikke helt sant;
    mer løgn enn sannhet
Artikkelside

misunne

verb

Betydning og bruk

ønske seg noe en annen har;
være bitter eller sjalu over at en annen har visse fordeler;
ikke unne
Eksempel
  • jeg misunner deg som har råd til å reise utenlands;
  • hun misunte dem den store hagen;
  • jeg misunner deg ikke den oppgaven
Artikkelside

matador

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk av matar ‘slakte, drepe’; fra latin mactare

Betydning og bruk

  1. tyrefekter som skal drepe oksen
  2. person med stor økonomisk innflytelse
  3. høy trumf (1) i visse kortspill
Artikkelside

lex

substantiv hankjønn

Uttale

leks

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

lov, brukt i navn på visse særlover, for eksempel Lex Askim og Lex Thagaard
Artikkelside

leve 2

verb

Opphav

norrønt lifa

Betydning og bruk

  1. ha liv;
    være til;
    jamfør levende (1)
    Eksempel
    • leve lenge;
    • visse insekter lever bare én sommer;
    • hun levde for hundre år siden
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Eksempel
    • ikke ha noe å leve av;
    • jeg må leve på diett;
    • de lever på trygd;
    • de levde for under 100 kroner dagen
  3. være i en viss tilstand eller på et visst sted;
    ha det på en viss måte;
    Eksempel
    • jeg kan leve lenge på den gode opplevelsen;
    • leve lykkelig;
    • de lever i utlandet nå;
    • vi har levd i overflod
  4. stelle seg;
    oppføre seg
    Eksempel
    • de lever farlig;
    • arbeidstakerne må leve opp til visse krav
  5. være aktuell;
    bli stående;
    Eksempel
    • Ibsens dramaer vil fortsette å leve;
    • minnet om ham vil leve videre
  6. brukt i hilsener
    Eksempel
    • lev vel!
  7. brukt i ønske eller utrop
    Eksempel
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får se
    den som lever lenge nok, vil få vite hvordan det går;
    det vil framtiden vise
  • leve av/på luft og kjærlighet
    leve uten materielle goder
    • dere kan ikke leve kun på luft og kjærlighet
  • leve for noe/noen
    ofre seg for noe eller noen
    • hun lever for jobben
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøste seg med at det vil bli bra i framtiden
  • leve livet
    nyte livet
    • de lever livet i Spania
  • leve med i
    engasjere seg i
  • leve med
    finne seg i;
    tåle
    • du må bare leve med at jeg er rotete
  • leve opp
    nå voksen alder
  • leve på noen
    la noen andre forsørge seg
    • han har levd på moren de siste årene
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • leve sammen
    bo sammen (og ha seksuelt samliv)
    • de har levd sammen i mange år
  • leve ut
    få utløp for, for eksempel et behov;
    realisere
    • leve ut aggresjonen sin;
    • leve ut kjønnsidentiteten sin
  • lære så lenge en lever
    stadig lære noe nytt i livet;
    aldri bli utlært
Artikkelside

Nynorskordboka 520 oppslagsord

passtvang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at ein treng pass (3 for å legitimere seg i visse utland eller når ein skal passere visse grenser;
motsett passfridom
Artikkelside

paringsdans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

danseliknande rørsler som visse fuglar og insekt gjer i samband med paringa
Artikkelside

pasjonsfrukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

etande raudlilla eller gul frukt av visse arter av pasjonsblomsteren
Artikkelside

parole

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘ord’, frå mellomalderlatin; same opphav som parabel

Tyding og bruk

  1. oppmoding om samordna handlemåte i visse situasjonar;
    Døme
    • parolane i demonstrasjonstoget
  2. orienterings- og instruksjonsmøte ved politiavdeling
Artikkelside

mål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. storleik, dimensjon eller mengd som er oppmerkt eller uttrykt i visse måleiningar
    Døme
    • måla er oppgjevne i meter;
    • innvendige mål på eit husvære;
    • ta mål av nokon til klede
  2. Døme
    • ohm er eit mål for elektrisk motstand
  3. måleining som er sett lik 1000 m2;
    Døme
    • tomta er på 0,8 mål
  4. reiskap til å måle med
  5. mengd som svarer til eit målekar
    Døme
    • bruke sju mål kaffi til ein liter vatn;
    • eit toppa mål
  6. i matematikk: storleik som går opp i ein annan utan rest
    Døme
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte eller gå til åtak på
    Døme
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
    Døme
    • setje ballen i mål
  10. Døme
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med eitt mål
  11. linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
    Døme
    • kome i mål på idealtid;
    • leie frå start til mål
  12. noko ein arbeider for, strever etter å oppnå;
    føremål, plan, meining;
    jamfør målsetjing
    Døme
    • setje seg eit mål;
    • vere ved målet;
    • målet orsakar måten;
    • nå målet om full barnehagedekning
  13. stad ein vil nå fram til på ei reise;
    endepunkt
    Døme
    • ei ferd mot ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
  15. Døme
    • ete tre mål om dagen;
    • ete mellom måla;
    • kome heim til måls
  16. mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr eller av ein heil buskap;
    ein gongs mjølking;
    Døme
    • kua mjølkar sju liter mjølk i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt frå all fornuft;
    dumt
    • forslaget er heilt bak mål
  • gje godt mål
    måle rikeleg
  • halde mål
    vere stor nok eller bra nok
    • tekstane heldt ikkje mål
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • målet er fullt
    grensa er nådd
  • målet heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • stå i mål
    vere målvakt
  • ta mål av nokon
    måle nokon med auga;
    mønstre (1) nokon
    • dei tok mål av kvarandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    setje seg føre
    • ho tok mål av seg til noko stort
  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
  • utan mål og meining
    utan plan og føremål
    • skrolle på mobilen utan mål og meining
  • vegen er målet
    prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som høyrer til, vedkjem’

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage personnemning som nemner opphav (på ein stad, i eit land), tilhøve (til ei rørsle og liknande);
  2. suffiks brukt til å forme namn på mineral og fossil;
  3. suffiks brukt i namn på visse insekt;
    i ord som termitt (2
  4. suffiks brukt i namn på visse salt og esterar;
    i ord som nitritt
  5. suffiks brukt i namn på eksplosiv;
    i ord som dynamitt
  6. suffiks i namn på ymse andre stoff;
    i ord som bakelitt og ebonitt
  7. suffiks brukt i namn på blomstrar;
    i ord som margeritt
Artikkelside

ispose

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vasstett pose med is brukt til avkjøling ved visse skadar eller sjukdomstilfelle
Artikkelside

irisk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

fellesneming for visse fuglar av finkefamilien
Artikkelside

mule 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múli; jamfør munn

Tyding og bruk

  1. munnparti hos visse større dyr, særleg jortarar og hest
    Døme
    • ho klappar kua på den mjuke mulen
  2. opning på ein pose eller sekk
Artikkelside
Side 6 av 52