Bokmålsordboka
matador
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en matador | matadoren | matadorer | matadorene |
Opphav
gjennom spansk av matar ‘slakte, drepe’; fra latin mactareBetydning og bruk
- tyrefekter som skal drepe oksen
- person med stor økonomisk innflytelse
- høy trumf (1) i visse kortspill