Avansert søk

306 treff

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r), opphavlig trolig ‘mot’

Betydning og bruk

  1. særlig om sted: (nær) inntil, i nærheten av
    Eksempel
    • bo ved kysten;
    • varme seg ved ovnen;
    • slaget ved Fimreite;
    • arr ved munnen;
    • sitte ved siden av hverandre;
    • sitte ved bordet;
    • være til stede ved en tilstelning;
    • være tilsatt ved biblioteket, jernbanen;
    • studere ved universitetet;
    • være nær ved å falleholde på å falle;
    • være ved bevissthet, godt mot;
    • feste seg ved noe;
    • holde, stå fast ved noe
  2. forbundet med, knyttet til
    Eksempel
    • ha noe fremmed ved seg;
    • se fordelene, ulempene ved noe
  3. om tid: samtidig med
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  4. om årsak: på grunn av
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  5. om middel, måte: gjennom, med (2, av (2
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • redde menneskeliv ved hjelp av moderne utstyr;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • nevne en ved navn;
    • steke noe ved svak varme;
    • underholdning ved NN;
    • den omstridte siden ved saken
  6. som adverb:
    Eksempel
    • legge ved svarporto;
    • snakkes, tales ved

Faste uttrykk

  • ikke komme en ved
    ikke angå en
  • røre ved
    ta på (noe); i overført betydning: komme inn på noe (ømtålig)
  • sitte ved rattet
    kjøre
  • ved det gamle
    som vanlig

vaffelrøre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

røre (1 til å steke vafler av

urørlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke beveger seg
    Eksempel
    • sitte urørlig
  2. Eksempel
    • urørlig eiendom;
    • urørlig kapital
  3. om religiøse forhold: så hellig at en ikke må røre ved det

tøyse 2

verb

Opphav

opphavlig ‘røre sammen høy og vann til husdyr’, beslektet med

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tøyse bort pengene, tiden
  2. spøke, holde leven
    Eksempel
    • tøyse og tulle med ungene

tøve

verb

Opphav

norrønt þǿfa ‘stride, slite’

Betydning og bruk

tulle, tøyse, vrøvle, røre, ta feil
Eksempel
  • nei, nå tøver du (bare)

tvære

verb

Opphav

av tvare egentlig ‘røre med tvare’

Betydning og bruk

dra ut;
jamfør uttvære

Faste uttrykk

  • tvære ut
    tøye, forlenge unødvendig

tvare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þvara

Betydning og bruk

kjøkkenredskap til å røre og stampe med

tusjere

verb

Opphav

fransk toucher ‘røre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjenne seg tusjert

tummel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. urolig (menneske)mengde
    Eksempel
    • de kom fra hverandre i tummelen
  2. Eksempel
    • få vondt i hodet av all tummelen

tukle

verb

Opphav

norrønt þukla ‘røre, ta på’

Betydning og bruk

  1. fingre (med), plukke (på)
    Eksempel
    • tukle med kragen, glidelåsen
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • tukle med lovverket

Nynorskordboka 221 oppslagsord

kløkkje, kløkke

kløkkja, kløkka

verb

Opphav

norrønt kløkkva

Tyding og bruk

røre til tårer;
Døme
  • kløkkje nokon med songen sin;
  • bli kløkt

klyve

klyva

verb

Opphav

norrønt klífa

Tyding og bruk

gå eller røre seg med store steg (oppover);
Døme
  • klyve opp på ein stol;
  • klyve opp i sofaen;
  • han klauv opp bakken

kludre

kludra

verb

Opphav

av lågtysk kluteren

Tyding og bruk

  1. skrive stygt;
    Døme
    • kludre noko på veggen
  2. røre ved;
    Døme
    • kva er det du kludrar med?
    • vi må ikkje kludre med språket vårt
  3. gjere dårleg arbeid;
    klatre (2, 2), rote med
    Døme
    • kludre til situasjonen

Faste uttrykk

  • kludre det til
    øydeleggje for noko eller nokon
    • dei kludra det til for seg

mimre

mimra

verb

Opphav

jamfør islandsk mimpra ‘vere i stadig uro’ og mumse

Tyding og bruk

  1. røre leppene uvilkårleg og raskt utan lyd, skjelve kring munnen;
  2. minnast gamle dagar

likke

likka

verb

Opphav

av ledd; jamfør leke (4

Tyding og bruk

røre på, bevege;
flytte (seg) smått;
Døme
  • likke ein stein;
  • likke på hovudet

mauk

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med mjuk

Tyding og bruk

  1. væske (vatn eller mjølk) til å koke mat med
  2. blanding, røre, deig
  3. emne, to
    Døme
    • det er godt mauk i den guten

leike 2

leika

verb

Opphav

norrønt leika

Tyding og bruk

  1. halde på med leik eller leikar;
    more seg
    Døme
    • leike seg;
    • leike med dokker;
    • leike blindebukk;
    • leike sisten;
    • leike gøymsle
  2. låst som ein er eller gjer noko
    Døme
    • leike politi og røvar;
    • leike mor, far og barn
  3. vere overflatisk oppteken med
    Døme
    • leike med andre sine kjensler;
    • leike med tanken på ein amerikatur
  4. røre seg lett og raskt
    Døme
    • det leikte eit smil på leppene hennar
  5. spele på eit instrument
    Døme
    • leike på fela
  6. om visse dyr: vere i paringsspel;
    jamfør leik (5)

Faste uttrykk

  • leikande lett
    som ein leik;
    utan problem
    • arbeidet går leikande lett
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman

leikende

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leikandi; av leike (2 i tydinga ‘røre seg lett’

Tyding og bruk

rørleg nagle som sviv rundt og hindrar tvinning på til dømes kuband og fiskesnøre

kose 2

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med kose (1

Tyding og bruk

  1. smørje, stryke på;

olboge seg

Tyding og bruk

Sjå: olboge
  1. røre eller flytte på med olbogen;
    bane seg veg
    Døme
    • olboge seg fram til disken;
    • eg olbolga meg ut av trengselen
  2. arbeide sterkt for å kome seg fram;
    gjere karriere
    Døme
    • ho olboga seg inn i styret