Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
116 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

varmheve

verb

Betydning og bruk

heve (deig) under oppvarming
Artikkelside

transcendere, transendere

verb

Opphav

latin ‘overskride’

Betydning og bruk

heve seg over erfaringens og sanseverdenens område
Artikkelside

terskel, treskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þreskǫldr

Betydning og bruk

  2. i overført betydning: grense (1, 1), overgang
    • nedre grense, hindring, minimum som må overstiges før noe kan finne sted
      • heve, senke terskelen for medlemskap
  3. naturlig forhøyning under vann

Faste uttrykk

  • stå på terskelen til
    stå ved begynnelsen av (noe)
Artikkelside

sluse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin exclusa, av excludere ‘stenge ute’

Betydning og bruk

  1. byggverk i elv eller kanal med flere slusekamre som gjør det mulig å heve eller senke fartøy fra ett vannivå til et annet
  3. luke i demning
    Eksempel
    • det regnet som om alle himmelens sluser var åpne
  4. gjennomgangsrom med to dører
    Eksempel
    • det bør være sluse mellom wc og oppholdsrommene

Faste uttrykk

  • åpne alle sluser
    la strømme fritt
Artikkelside

skarre-r

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

r som uttales ved å heve baktunga mot drøvelen
Artikkelside

rage 1

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. stikke opp, heve seg
    Eksempel
    • tårnet raget i været
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • som forsker rager han høyt
Artikkelside

prisstopp

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

midlertidig forbud mot å heve prisene
Artikkelside

ese

verb

Opphav

beslektet med ase; gjære (2 og jest

Betydning og bruk

  1. syde, bruse
    Eksempel
    • deigen eser
  2. i overført betydning: svulme opp, bli større
    Eksempel
    • kostnadene eser;
    • kneet este veldig etter fallet
  3. være i bevegelse eller uro;

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigere eller tykkere;
    vokse (2
    • paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigere eller tykkere;
    vokse (2
    • kroppen eser ut;
    • storbyene eser ut i rekordfart
Artikkelside

bue 2, boge 2

verb

Opphav

norrønt buga; beslektet med bue (1

Betydning og bruk

danne en krum linje
Eksempel
  • veggene buer innover

Faste uttrykk

  • bue seg
    krumme seg, heve seg
    • åsene buet seg i det fjerne
Artikkelside

beleiring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

belæiˊring

Betydning og bruk

det å beleire eller bli beleiret
Eksempel
  • heve en beleiring;
  • beleiringen av Sarajevo
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n);
    Døme
    • stikke ein gris;
    • stikke kniven i ein;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke ein med noko;
    • stikke ein ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke seg på ei nål;
    • myggen stakk og fisken beit;
    • sola stakk – sola varma intenst
    • i presens partisipp:
      • mørke, stikkande auge
  2. få brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne? – òg: kva gjekk det av henne?
    • kjenne ei brå smerte
      • det stakk i tanna;
      • stikke i kopar – gravere;
      • putene var stukne med gulltråd – broderte
  3. Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke papira i veska;
    • stikke hovuda saman;
    • stikke noko til sides;
    • stikke til veslejenta ein tiar;
    • stikke nasen ut av vindauget
  4. Døme
    • det gjestande laget stakk av med sigeren
    • gå snøgt, smette
      • stikke bort i butikken etter noko
    • i overført tyding: setje
      • stikke i å gråte;
      • røyskatten stakk inn i muren
      • kome stikkande
  5. heve seg, nå, skyte (5), stige
    Døme
    • staurane stakk opp av snøen;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (3
      • båten stikk nokså djupt;
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt – er ikkje alvorleg meint
  6. helle frå eit kjerald til eit anna
    Døme
    • stikke om vin
  7. i kortspel:
    Døme
    • stikke tiaren med kongen;
    • stikk den – òg: prøv å slå
    • i ballspel: råke med ballen
      • ho var flink til å stikke motspelarane
    • i overført tyding:
      • her må det stikke noko under – noko må vere gøymt el. løynt
  8. merkje opp
  9. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    skilje seg ut (noko)
  • stikke av
    rømme
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg unna
    gøyme seg
  • stikke ut
    drikke opp;
    òg: setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke (ut) ein veg
Artikkelside

sluse 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin exclusa av excludere ‘stengje ute’

Tyding og bruk

  1. byggverk i ei elv eller ein kanal (1) med fleire slusekammer som gjer det mogleg å heve eller lægje (2 eit fartøy frå ei vasshøgd til ei anna
  3. luke i ei demning
  4. gjennomgangsrom med dør i kvar ende

Faste uttrykk

  • opne alle sluser
    la strøyme fritt
Artikkelside

skarre 3

skarra

verb

Opphav

lydord opphavleg ‘skrape’

Tyding og bruk

  1. få fram ein skrapande eller skurrande strupelyd
    Døme
    • rypa, tiuren skarra oppe i lia
  2. uttale r med å heve baktunga mot drøvelen
Artikkelside

gjær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påverka av lågtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’, same opphav som gjerd; jamfør gjære (1

Tyding og bruk

stoff som spaltar sukker til alkohol og karbondioksid, særleg brukt til å framstille alkoholdrikkar og til å heve kakedeig;
Artikkelside

fullmakt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk etter; latin plenipotentia

Tyding og bruk

(dokument som gjev) makt, mynde, løyve frå ein person til ein annan til å handle i staden hans
Døme
  • gje nokon fullmakt til å heve pengane;
  • få, ha fullmakt til å handle på vegner av styret;
  • etter fullmakt – formel når ein person skriv under eit brev på vegner av ein annan (ein overordna), fork. e.f.;
  • ha med seg, vise fullmakt
Artikkelside
Side 6 av 7