Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 82 oppslagsord

verdsrekord

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. særleg i i idrett: beste godkjende resultat i ei grein, øving
    • setje verdsrekord;
    • ha verdsrekorden i høgdehopp
  2. skjemtande:
    • verdsrekord i sein saksbehandling

unnskylde

unnskylda

verb

Opphav

frå lågtysk, som I skylde; eigenleg ‘ta fri for skyld’

Tyding og bruk

Døme
  • unnskylde (framferda til) nokon;
  • unnskylde seg med at ein vart borthefta
  • imperativ:
    • unnskyld (meg) at eg er så sein;
    • unnskyld, er De ledig?

typisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er spesiell for ein viss type eller eit visst individ;
Døme
  • gribben er ein typisk åtselfugl;
  • desse draga er typiske hos Ibsen;
  • målarstykket er typisk romantisk el. typisk romantikk;
  • det er typisk (for) han å gløyme dettelikt han;
  • og så litt for sein! Er det ikkje typisk!

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljartjukke, seige;
    • tung staving, taktdelmed sterkt trykk;
    • tung svevn, russterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystetkjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stilomstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikksein og vanskeleg;
    • tung kost, mattungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for det
    vere sein til å lære el. arbeide
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    treg, sein
  • tung sjø
    (sjø med) store, kraftige bølgjer
  • tungt narkotikum
    sterkt rusmiddel
  • tungt stoff
    innhald, stoff som er vanskelegå forstå

tuste 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei tuste av strå, hår, garn
  2. puslete og sein person (særleg kvinne)

tust 3

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tose (3; tott (1 og tufs (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grastust;
    • hårtust
  2. puslete og sein person (særleg mann);

tungfør

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har vanskar med å gå eller lede seg snøgt;
    sein og tung i kropp og lemer
  2. Døme
    • tungfør reiskap
  3. Døme
    • tungført arbeid

tungfatande, tungfattande

adjektiv

Tyding og bruk

som er sein til å fatte;

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • den vinn som trå er;
    • halde på (så) trått;
    • han er trå å vinne over;
    • vere trå på meininga si;
    • både tidt og tråttofte
  2. Døme
    • han er trå å få til å gjere noko;
    • ei trå dør;
    • arbeidet går trått;
    • vere trå til å lære
  3. i fysikk: treg (2)
    Døme
    • ein trå masse, lekam
  4. Døme
    • trå sild;
    • trått kjøtt, flesk, smør

Faste uttrykk

  • trå mage
    forstopping
  • trått vêr
    vêrtype som held seg i lang tid

treg

adjektiv

Opphav

norrønt tregr eigenleg ‘fast, hard’

Tyding og bruk

  1. som verkar dårleg;
    • som adverb:
      • arbeidet går tregt
  2. som er vanskeleg å setje i rørsle;
  3. Døme
    • vere treg i tankegangen

Faste uttrykk

  • treg mage
    forstopping
  • treg masse
    fysikk: masse som ikkje endrar rørsle el. retning utan påverknad frå noko anna