Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
579 treff
Bokmålsordboka
282
oppslagsord
nykommer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
komme
(
2
II)
Betydning og bruk
person som er ny på et sted
eller
i en gruppe
Eksempel
han er
nykommer
her i byen
;
årets
nykommere
på landslaget
nytt produkt
Eksempel
denne bilen er en
nykommer
på markedet
Artikkelside
pare
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
paaren
;
av
par
(
1
I)
Betydning og bruk
ordne parvis
;
stille
eller
sette sammen to deler
Eksempel
brette klær og pare sokker
brukt som adjektiv:
parede organer
la husdyr gjennomføre kjønnsakt
;
krysse dyr med hverandre
Eksempel
pare tispa i løpetiden
i overført betydning
: forene, sammenknytte
Eksempel
produktet vitner om solid håndverk
paret
med sikker formsans
Faste uttrykk
pare beina
bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
han klarte ikke å pare beina helt
gjøre seg i stand til å ordne noe
i denne diskusjonen må vi pare beina riktig
pare seg
gjennomføre kjønnsakt
revene
parer
seg sent på vinteren
Artikkelside
pare beina
Betydning og bruk
Se:
pare
bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
Eksempel
han klarte ikke å pare beina helt
gjøre seg i stand til å ordne noe
Eksempel
i denne diskusjonen må vi pare beina riktig
Artikkelside
over pari
Betydning og bruk
Se:
pari
over pålydende verdi
Eksempel
obligasjonene er over pari
over gjennomsnittet
Eksempel
denne kaféen er over pari
Artikkelside
pari
1
I
substantiv
ubøyelig
Opphav
av
pari
(
2
II)
Betydning og bruk
verdi av mynt
eller
verdipapir lik pålydende verdi
Eksempel
sette krona opp i pari
;
krona er i pari
Faste uttrykk
over pari
over pålydende verdi
obligasjonene er over pari
over gjennomsnittet
denne kaféen er over pari
under pari
under pålydende verdi
kursen på obligasjonene er under pari
dårligere enn vanlig
en standard langt under pari
;
humøret var langt under pari
Artikkelside
parentes
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
parenteˊs
;
parangteˊs
Opphav
fra
gresk
‘mellomsetning’, av
para
‘ved siden av’,
en
‘i’ og
thesis
‘setning’
Betydning og bruk
tegn i form av to buer, to klammer, to spisse vinkler eller lignende før og etter en tegnstreng
;
parentestegn
Eksempel
uttalen står i
parentes
;
tallene i parentes viser til sidetall
som etterledd i ord som
bueparentes
hakeparentes
sløyfeparentes
vinkelparentes
tekstdel som er skilt ut med
parentestegn
Eksempel
les
parentesen
også!
innskutt ord eller setning
;
sidebemerkning
Eksempel
i
parentes
bemerket
forbigående og uviktig episode
Eksempel
denne hendelsen er en parentes i historien
Artikkelside
partipisk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sterkt press i et politisk parti på medlemmer
eller
representanter som har avvikende synspunkter i en sak
;
streng
partidisiplin
Eksempel
partiet vil bruke partipisken i denne saken
;
statsministeren svinger partipisken
Artikkelside
nynorsk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nynorsk
(
2
II)
Betydning og bruk
siden 1929: betegnelse på det offisielle skriftspråket i Norge som ble skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målfører
;
jamfør
landsmål
;
til forskjell fra
bokmål
(2)
Eksempel
denne boka er på nynorsk
;
nynorskens plass i skolen
brukt i nøytrum:
hun skrev et godt nynorsk
i språkvitenskap
: norsk språk etter 1500
;
til forskjell fra
gammelnorsk
(
1
I
, 2)
og
mellomnorsk
(
1
I)
Artikkelside
for én gangs skyld
Betydning og bruk
bare denne ene gangen
;
Se:
gang
Artikkelside
omplante
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
flytte en plante til et annet sted
;
plante om
Eksempel
hun ville omplante denne rosen
i overført betydning
: tilpasse
Eksempel
hans ideer lot seg vanskelig
omplante
til norske forhold
Artikkelside
Nynorskordboka
297
oppslagsord
i motsetnad til
Tyding og bruk
til skilnad frå
;
heilt ulik
;
Sjå:
motsetnad
Døme
i motsetnad til dei fleste andre har eg faktisk lese denne boka
;
velmeinte råd som står i rak motsetnad til kvarandre
Artikkelside
motsetnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som står i strid med noko anna
;
kontrast
;
motsett forhold
;
motstykke
;
motsetning
Døme
ein motsetnad mellom generasjonane
Faste uttrykk
i motsetnad til
til skilnad frå
;
heilt ulik
i motsetnad til dei fleste andre har eg faktisk lese denne boka
;
velmeinte råd som står i rak motsetnad til kvarandre
Artikkelside
i motsetning til
Tyding og bruk
til skilnad frå
;
heilt ulik
;
Sjå:
motsetning
Døme
i motsetning til meg er han fagorganisert
;
denne myten står i rak motsetning til nyare kunnskap
Artikkelside
motsetning
,
motsetjing
,
motsetting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som står i strid med noko anna
;
kontrast
;
motsett forhold
;
motstykke
;
motsetnad
Døme
personlege motsetningar
;
motsetningar mellom to land
;
dei to veninnene er diametrale motsetningar
Faste uttrykk
i motsetning til
til skilnad frå
;
heilt ulik
i motsetning til meg er han fagorganisert
;
denne myten står i rak motsetning til nyare kunnskap
Artikkelside
mose
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mosi
;
samanheng
med
myr
Tyding og bruk
samnemning for tre
rekkjer
(
1
I)
av små
sporeplanter
utan røter og
leiingsvev
Døme
tette veggene med mose
som etterledd i ord som
bjørnemose
bladmose
levermose
mosemyr
Døme
setje seg ned i den mjuke mosen
lav
som etterledd i ord som
islandsmose
reinmose
Faste uttrykk
gro mose på
vere urørleg altfor lenge
;
vere utdatert eller prega av stillstand
eg kan ikkje bli her til det gror mose på meg!
det kjem til å gro mose på denne saka før ho kjem på trykk
ugler i mosen
(frå dansk, opphavleg ‘ulvar i myra’) noko mistenkjeleg
;
noko som ikkje stemmer
Artikkelside
omstende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
circumstantia
Tyding og bruk
forhold, tilhøve
;
faktor
(2)
Døme
særlege omstende som gjev grunnlag for fritak
tilfelle
(1)
Døme
under alle omstende
vilkår i omgjevnadene
Døme
leve under vanskelege ytre omstende
Faste uttrykk
formildande omstende
tilhøve som fører til mildare straff eller dom
retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka
i omstende
gravid
skjerpande omstende
tilhøve som fører til strengare straff
Artikkelside
formildande omstende
Tyding og bruk
tilhøve som fører til mildare straff eller dom
;
Sjå:
formilde
,
omstende
Døme
retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafa
Tyding og bruk
eige, rå over, disponere
Døme
ha både bil og hytte
;
ha mykje pengar
;
miste alt ein eig og har
;
ha noko å by på
;
ha noko å leve av
;
ha noko å leve for
;
ha makt
;
ha høve til å ta ein tur
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha heile dagen føre seg
;
ha tillit til nokon
;
ha lykka med seg
;
han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
fjellet har rund topp
;
rommet har to dører
;
løva har dusk på halen
;
ha raudt hår
;
ha gode evner
;
ha sans for humor
;
ha vyrdnad for noko
;
ha grunn til å smile
;
ha for vane
;
ha medynk med nokon
;
ha noko framandt over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha vondt for å innrømme feil
;
det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
ha mann og barn
;
ha korkje mor eller far
;
ha gode vener
lide av
Døme
ha feber og influensa
;
ha vondt i magen
vere utsett for
;
oppleve, møte
Døme
ha fint vêr
;
ha ei roleg natt
;
ha ei oppleving
;
ha glede av noko
;
ha motgang
;
ha sorg
;
ha eit uhell
;
ha hastverk
;
ha behov for noko
;
slik vil ho ha det
;
korleis har du det?
få over til ny stad
eller
tilstand
;
føre, flytte
Døme
ha nokon av stad
;
ha noko på plass
;
ha opp døra
;
ha inn sauene
;
ha ut kyrne
;
ha seg heim
;
ha på måling
;
ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med
;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
ha eksamen
;
ha lekse
;
ha geografi
;
ha time
;
ha vakt
;
ha plikter
;
ha selskap
;
ha andre ting å tenkje på
;
ha mykje å gjere
;
ha noko å seie
;
ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte
eller
i ei viss stilling
;
ta vare på
Døme
no har vi han
;
no har eg det!
ha hendene i lomma
;
ha døra attlaten
;
ha noko i forvaring
;
ha noko i fred
;
ha noko for seg sjølv
;
ha nokon kjær
;
ha nokon mistenkt
;
ha noko i tankane
;
ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
ha klede på seg
;
ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
skulle ha noko for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
det er av sine eigne ein skal ha det!
takk skal du ha!
det skal vi ikkje ha noko av!
han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
du har å lystre
;
han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
ha landbruksbøker ståande i bokhylla
;
dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
ho har selt garden
;
han hadde sove lenge
;
ho hadde reist da eg kom
;
han har gått heile dagen
Faste uttrykk
ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
skaffe seg
;
sørgje for å få
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
ord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orð
;
samanheng
med
latin
verbum
Tyding og bruk
eining av språklydar
eller
bokstavar som har ei tyding
Døme
setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord
;
'framsteg' er eit samansett ord
;
det svenske ordet ‘flicka’
;
ikkje skjøne eit ord
;
ein mann av få ord
;
ho sa ikkje ordet
tekst
(
1
I
, 7)
Døme
setje ord til ein melodi
ordtøke
,
fyndord
Døme
det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
seiemåte
,
talemåte
,
uttrykk
,
utsegn
Døme
det var eit sant ord
;
det skrivne ordet
;
Guds ord
;
eit ord i rett tid
;
eg gjer hennar ord til mine
som etterledd i ord som
skriftord
bibelord
tale, innlegg (i eit ordskifte
og liknande
)
Døme
be om ordet
;
få ordet
;
ta ordet
gjetord
(1)
;
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Døme
ha ord på seg for å vere bråsint
;
ha godt ord på seg
lovnad
,
tilsegn
Døme
gje ordet sitt på noko
;
tru nokon på ordet deira
;
bryte ordet sitt
;
dei står ved ordet sitt i denne saka
Faste uttrykk
det siste ordet
synspunktet som blir avgjerande i ei sak
;
konklusjonen
domaren har det siste ordet
;
styret fekk det siste ordet i desse sakene
;
det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
for eit godt ord
utan særleg grunn
;
lett
ho legg seg sjuk for eit godt ord
før ein veit ordet av det
før ein får tenkt seg om
før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
føre ordet
vere den som taler og tek avgjerdene
gå troll i ord
bli til røynd
så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
ikkje få ord for seg
ikkje få sagt det ein vil
kome til orde
få høve til å seie noko
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
gje att ord for ord
ordet er fritt
kven som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord
;
trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
som ordet går
etter det folk seier
ta på ordet
ta det nokon seier bokstavleg
;
utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
vege orda sine på gullvekt
uttale seg svært varsamt
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside
ordensmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mann med
orden
(2)
i sakene
elev som har til oppgåve å halde klasserommet i orden
;
ordenselev
Døme
han er ordensmann denne veka
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 30
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100