Bokmålsordboka
nykommer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nykommer | nykommeren | nykommere | nykommerne |
Opphav
jamfør komme (2Betydning og bruk
- person som er ny på et sted eller i en gruppe
Eksempel
- han er nykommer her i byen;
- årets nykommere på landslaget
- nytt produkt
Eksempel
- denne bilen er en nykommer på markedet