Bokmålsordboka
omplante
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omplante | omplanter | omplanta | har omplanta | omplant! |
| omplantet | har omplantet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omplanta + substantiv | omplanta + substantiv | den/det omplanta + substantiv | omplanta + substantiv | omplantende |
| omplantet + substantiv | omplantet + substantiv | den/det omplantede + substantiv | omplantede + substantiv | |
| den/det omplantete + substantiv | omplantete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- flytte en plante til et annet sted;plante om
Eksempel
- hun ville omplante denne rosen
- i overført betydning: tilpasse
Eksempel
- hans ideer lot seg vanskelig omplante til norske forhold