Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1672 treff
Bokmålsordboka
941
oppslagsord
fulltakke
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
takke
(
2
II)
Betydning og bruk
takke noen fullt ut
Eksempel
vi kan aldri fulltakke deg for hjelpen
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fullr
Betydning og bruk
med maksimalt innhold
;
fylt (til randen)
Eksempel
et
fullt
glass med vann
;
ha
fullt
program
;
være
full
av ideer
;
gjestelisten er full
;
ha hendene fulle av kopper og glass
fullstending, komplett, hel, uavgrenset
Eksempel
oppgi fullt navn
;
være ansatt i full stilling
;
jeg mener det i fullt alvor!
være i sin
fulle
rett
;
stå i
full
blomst
;
ha
full
kontroll på alle detaljene
;
være ved
full
bevissthet
brukt som adverb
stå
fullt
på høyde
;
tro
fullt
og fast på
;
ikke
fullt
så mye
beruset
Eksempel
drikke seg
full
;
av barn og
fulle
folk får en høre sannheten
;
dørgende
full
Faste uttrykk
av full hals
med så mye stemme en har
;
så høyt en kan
skrike av full hals
for fulle mugger
av all sin kraft
;
fullt ut
;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
for fullt
med alt en har
;
med toppfart
hun satset for fullt på musikken
;
maskinen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikelig av
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
i fullt mål
rikelig, fullstendig
like fullt
ikke desto mindre
;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det holder
rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside
ressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
resurˊs
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp igjen’
Betydning og bruk
mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
Eksempel
forvalte
ressursene
fornuftig
;
kommuner med små økonomiske ressurser
;
vi har store
ressurser
i vannkraften og oljen
;
kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
som etterledd i ord som
naturressurs
i flertall: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Eksempel
det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø
Faste uttrykk
fornybare ressurser
naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt
Artikkelside
til krampa tar en
Betydning og bruk
alt en orker
;
Se:
krampe
Eksempel
vi lover å prøve til krampa tar oss
Artikkelside
krampe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
krum
Betydning og bruk
ufrivillig sammentrekning av en
eller
flere muskler
Eksempel
gå til en får
krampe
i leggene
;
i kaldt vann er det lett å få
krampe
Faste uttrykk
til krampa tar en
alt en orker
vi lover å prøve til krampa tar oss
Artikkelside
realitetsorientering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å informere om viktige sider ved en sak
Eksempel
en realitetsorientering om hva vi har å gjøre med
Artikkelside
realitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
real
(
3
III)
Betydning og bruk
kjensgjerning, virkelighet
Eksempel
holde seg til realitetene
;
ikke tankespinn, men
realiteter
;
en fantasi som kan bli en realitet
;
dette er en realitet vi må forholde oss til
Faste uttrykk
i realiteten
i virkeligheten
;
egentlig
forslaget ble i realiteten forkastet
Artikkelside
pulje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
gruppe
(1)
Eksempel
vi slapp inn på museet i puljer
avdeling i idrettskonkurranse der deltakerne konkurrerer mot hverandre
Eksempel
de vant puljen
(beholder til) innsats i spill
;
pott
(3)
Artikkelside
prøving
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
prøve
(
2
II
, 1)
;
grundig undersøkelse
;
kontroll
(1)
Eksempel
arbeidet er underlagt en offentlig prøving
;
prøvingen viste at ermene var altfor lange
;
vi lærte ved
prøving
og feiling
Artikkelside
prøve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
prófa
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
probare
;
jamfør
prov
Betydning og bruk
granske noe,
for eksempel
for å finne ut hvilke egenskaper det har
;
undersøke, kontrollere, teste
Eksempel
de
prøvde
stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier
;
hun har
prøvd
en ny bil
;
læreren
prøvde
elevene i grammatikk
;
saken vil bli prøvd for retten
brukt som
adjektiv
:
hun sendte ham et
prøvende
blikk
øve inn
;
framføre på
prøve
(
1
I
, 3)
Eksempel
teateret
prøver
nå på en ny komedie
gjøre et forsøk på
;
forsøke
Eksempel
jeg
prøvde
å komme tidsnok
;
vi får
prøve
om vi ikke kan finne en utvei
(la noen) møte motgang
eller lignende
;
jamfør
prøvet
Eksempel
hun har fått prøve litt av hvert
brukt som adjektiv:
de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning
Faste uttrykk
prøve krefter
finne ut hvem som er sterkest
prøve lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
prøve lykken som fotballspiller
;
prøve lykken i utlandet
prøve noe på
ta på seg noe for å se om det passer
du må prøve skoene på før du kjøper dem
prøve seg fram
gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
de prøvde seg fram til den beste oppskriften
prøve seg på noen
nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
prøve seg på noe
gjøre et forsøk på noe
han kan snart prøve seg på den store bakken
prøve ut
teste
han
prøver
ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside
Nynorskordboka
731
oppslagsord
glede
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gleði
;
av
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
kjensle av å vere glad og tilfreds
;
lykke, hygge, velnøye, frygd
Døme
gråte av glede
;
eg gjer det med glede
;
vere til glede for andre
;
dei hadde gleda av å treffe henne fleire gonger
;
mange nordmenn finn glede i å vere ute i naturen
noko som skaper
glede
(
1
I
, 1)
Døme
livet byr på mange gleder
;
barna er den største gleda vi har
Artikkelside
gledesrus
,
glederus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rus
(
1
I
, 2)
som følgje av stor
glede
(
1
I
, 1)
;
eufori
,
ekstase
(1)
Døme
vi har vore i gledesrus sidan resultatet kom
Artikkelside
offentleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
eldre
tysk
, av
offen
‘open’
Tyding og bruk
som alle har tilgjenge til
;
som går føre seg for opne dører
Døme
eit
offentleg
føredrag
;
lova om
offentleg
dokumentinnsyn
;
det er for få
offentlege
toalett i byen
;
vi treng fleire friområde til
offentleg
bruk
som gjeld alle
;
allmenn
(1)
Døme
eit
offentleg
spørsmål
som er alminneleg kjend
;
som er kunngjord
Døme
trulovinga er ikkje
offentleg
enno
som gjeld stat og kommune
;
som har med heile samfunnet å gjere
Døme
ein
offentleg
bygning
;
det er
offentleg
eigedom
;
dei
offentlege
utgiftene er for høge
brukt som
substantiv
:
vere tilsett i det
offentlege
Faste uttrykk
offentleg hemmelegheit
noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside
ressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resurˊs
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp att’
Tyding og bruk
mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
Døme
tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar
;
vi har store
ressursar
i Nordsjøen
;
vasskrafta har lenge vore ein viktig
ressurs
som etterledd i ord som
naturressurs
i fleirtal: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Døme
ha store menneskelege
ressursar
Faste uttrykk
fornybare ressursar
naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside
krampe
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng med
krum
Tyding og bruk
uvilkårleg, meir
eller
mindre sterk samandraging av musklar
Døme
få krampe
;
ha krampe
Faste uttrykk
til krampa tar ein
alt ein orkar
vi skal halde på til krampa tar oss
Artikkelside
til krampa tar ein
Tyding og bruk
alt ein orkar
;
Sjå:
krampe
Døme
vi skal halde på til krampa tar oss
Artikkelside
realitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
real
(
3
III)
Tyding og bruk
kjensgjerning, røyndom
Døme
halde seg til realitetane
;
ikkje fri fantasi, men realitetar
;
ideen kan bli til ein realitet
;
ein realitet som vi må leve med
Faste uttrykk
i realiteten
i røynda
;
eigenleg
dette inneber i realiteten ei endring
Artikkelside
korleis
adverb
Opphav
av
kor
(
2
II)
og
-leis
Tyding og bruk
brukt til å innleie spørjesetning: på kva måte
;
kor
(
2
II
, 1)
Døme
korleis
gjer du det?
brukt som adjektiv i spørjesetning: av kva for art eller type
Døme
korleis er arbeidsvilkåra?
korleis er han som ven?
brukt til å innleie ei indirekte spørjesetning
Døme
dei spør korleis arbeidsvilkåra er
;
vi veit ikkje korleis vi gjer det
Artikkelside
psyke ut
Tyding og bruk
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
;
Sjå:
psyke
Døme
vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang
;
han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside
psyke
2
II
psyka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
psyke
(
1
I)
Faste uttrykk
psyke ned
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger
psyke opp
gje trua på seg sjølv
;
setje i (kamp)humør
eg psyka meg opp før eksamen
;
trenaren prøvde å psyke opp laget før andre omgang
psyke ut
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang
;
han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 95
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100