Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av foreldet stande ‘stå’

Betydning og bruk

  1. det å stå (i bestemt stilling)
    Eksempel
    • hunden fikk stand (på ryper)
    • i sammensetninger:
      • barometerstand, oljestand, vannstand
    • også i sammensetninger som:
      • anstand, avstand, motstand, påstand
  2. Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • være i god, dårlig stand;
    • være ute av stand tilikke makte
    • livsvilkår, stilling
      • leve i ugift stand
    • i sammensetninger:
      • ektestand, ungkarsstand
    • sosial rang
      • i hans stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • holde stand
    stå fast, greie påkjenningen
  • sette, gjøre i stand
    reparere, få i orden
  • stelle i stand
    lage til
  • være i stand til
    makte, greie

spillemann, spellemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(amatør)musiker som spiller fele eller trekkspill

Faste uttrykk

  • ungkar og spillemann
    (være) ugift og sorgløs

skjoldmøy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter norrønt skjaldmær

Betydning og bruk

om norrøne forhold: ugift kvinne som bærer våpen og går i strid

sivilstand

substantiv hankjønn

Opphav

av stand (1

Betydning og bruk

persons stilling i forhold til ekteskapet (gift, ugift, førgift (skilt, enke, enkemann))

pikenavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. om gift kvinne: etternavn en hadde som ugift
    Eksempel
    • beholde pikenavnet
  2. fornavn som det er vanlig å gi piker

pike 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt píka, trolig fra finsk

Betydning og bruk

  1. ugift, ung kvinne
    Eksempel
    • en 19 år gammel pike
  2. Eksempel
    • det var ti piker og åtte gutter i barnehagen
  3. hushjelp, tjenestepike

frue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

seint norrønt frú, frúa, frúva; fra gammelengelsk , samme opprinnelse som Frøya

Betydning og bruk

  1. gift kvinne, kone (1), hustru
    Eksempel
    • hils din frue;
    • en av byens fine fruer;
    • invitere politimesteren med frue
  2. i tiltale til gift eller ugift kvinne;
    jamfør fru
    Eksempel
    • god dag, frue
  3. om eldre forhold: herskerinne, høybåren kvinne;

Faste uttrykk

  • vår frue
    jomfru Maria

frøken

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; opprinnelig diminutiv av frue

Betydning og bruk

  1. tittel (2) for ugift kvinne eller ung kvinne som en ikke vet om er gift eller ikke;
    forkortet fr.
    Eksempel
    • frøken Dal;
    • en gammel frøken;
    • vær så god, frøken
  2. eldre betegnelse for kvinnelig lærer i (barne)skolen

attergløyme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ugift kvinne som er kommet over vanlig giftealder

Nynorskordboka 29 oppslagsord

sveinkall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko tilårskomen ugift kar

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stå (3

Tyding og bruk

  1. det å stå (i ei viss stode)
    Døme
    • elgen fekk standelgen stogga for hunden
  2. Døme
    • bilen er i køyrande stand;
    • vere i dårleg, god stand;
    • vere ute av stand tilikkje makte
  3. Døme
    • leve i ugift stand
    • sosial rang
      • i hennar stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • halde stand
    stå fast, greie påkjenninga
  • setje, gjere i stand
    få i orden, reparere
  • stelle i stand
    lage til
  • vere i stand til
    greie, makte

spelemann, spelmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(amatør)musikar som spelar fele eller trekkspel
Døme
  • spelemenn og dansarar;
  • ungkar og spelemannugift og sorglaus

skjoldmøy

substantiv hokjønn

Opphav

etter norrønt skjaldmær

Tyding og bruk

i norrøn tid: ugift kvinne som bar våpen og gjekk i strid

sivilstand

substantiv hankjønn

Opphav

av stand (1

Tyding og bruk

tilstand ein person er i, sett i høve til ekteskapet
Døme
  • ha sivilstanden ugift

samliv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sam-

Tyding og bruk

det at fleire lever saman, i fellesskap
Døme
  • det ekteskaplege samlivet;
  • avtalt el. ugift samlivsamliv mellom sambuande

frøken 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; opphavleg diminutiv av frue

Tyding og bruk

  1. tittel (2) for ugift kvinne eller ung kvinne som ein ikkje veit om er gift eller ikkje;
    forkorta fr.
    Døme
    • ei ung frøken;
    • frøken Hansen;
    • ver så god, frøken
  2. eldre nemning for kvinneleg lærar i (barne)skulen
    Døme
    • frøken er kjekk

frue

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt frú, frúa, frúva; frå gammalengelsk , same opphav som Frøya

Tyding og bruk

  1. gift kvinne, kone (1), hustru
    Døme
    • ho er vorten fin frue no;
    • dokteren og frua;
    • herr Hansen med frue;
    • er frua inne?
  2. i tiltale til gift eller ugift kvinne;
    jamfør fru
    Døme
    • ver så god, frue
  3. om eldre forhold: høgboren, gjæv kvinne;
    herskarinne

Faste uttrykk

  • vår frue
    jomfru Maria

attergløyme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ei som er attgløymd;
ugift kvinne som er komen over vanleg giftealder