Bokmålsordboka
attergløyme
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en attergløyme | attergløymen | attergløymer | attergløymene |
| hunkjønn | ei/en attergløyme | attergløyma | ||
Betydning og bruk
ugift kvinne som er kommet over vanlig giftealder